Årets første soltur i kajakken - Vinjesjøen

Det er vel avslørt for lenge siden, at jeg har sett sola igjen i år. Yr var ubestemt men lite optimistisk, og siste datavarsel da jeg la meg var at det skulle være overskyet hele dagen. Men meteorologene ga håp om delvis skyet fint vær, så vi la turen til yttersia av Bø, lengst sørvest. Skulle det bli et solgløtt, så skulle vi ha det med oss!!! Ikke bare ble det et gløtt, det ble full klaff.

 

Ved Vinjesjøen er det blitt bobilcamp der jeg har pleid å parkere, og jeg synes det blir i meste laget å betale for bobilplass for å parkere. Jeg har råd, men det må være måte på. Synd de ikke har avgift for bil, så man kan stå der, plassen var nemlig tom… Så vi kjørte til fiskehjellen ved Svinøyvalen, og satte ut derfra. Vi var ikke alene, her er noen som også kom for å se sola – går jeg ut fra. 

Her er en annen gjeng, og nå er ho straks der. Vi fikk altså sett sola allerede før vi satte ut. 

Det ble en del fotografering, siden det var så fantastisk fint. I dag padlet jeg Han Tykje (nordkappen), det var en stund siden sist nå. 

Sånn, da var vi kommet oss på havet begge to, og kursen gikk mot…

10 på skjæret-posten Svinøykalven! Selve posten er egentlig på Korsvalen, mellom Svinøykalven og Sør-Svinøya. 

Etter hvert kom det sigende lave tåkeskyer ut Vesterålsfjorden. Ganske stilig i det vidunderlige lyset. 

Denne turen blir flott, det er det ingen tvil om.

Hvis du umiddelbart lurte på hva dette er bilde av, klandrer jeg deg ikke det minste. Det er rett og slett en dokumentasjon på at vi faktisk traff oter, og illustrerer ganske godt hvor dårlig jeg er på å ta oterbilder. For dette er nemlig til og med tatt med speilreflekskameraet, men ikke søren om jeg klarte å få fokus på rett plass. Vi lå etterpå lenge og ventet for ny sjanse, men da kom den opp for langt unna, og var for kort tid oppe til at jeg rakk det. Men ser du nøye etter her, så er det altså en oter i overgangen mellom sjø og stein… Stort bedre får jeg det dessverre ikke, tydeligvis.

Vi så mest utover mot sola og det flotte lyset i den retningen (sør, naturligvis), men det ble sannelig flott andre veien også. Her ble det fantastisk kontrast med det hvite fjellet, som opplyst i sola ble til dels rosa. Det er for øvrig Skagan vi passerer her.

Her synes du kanskje fokus var like dårlig som på oteren, for Alexia er jo nokså uskarp her. Men sjekk ørna på holmen i bakgrunnen! Ha ha! Neida, det var nok egentlig Alexia jeg prøvde å fotografere her, men tok bildet med selv om det var mislykket for å vise mer av de kule skyene – og den nevnte holmen. 

På ett tidspunkt gjorde tåkeskyene at det rett og slett så ut som at himmelen sto i full fyr!

Foto: Alexia Nys

Et par bilder av meg sett fra Alexia sin kajakk.

Dette var en typisk sånn tur som starter flott, og bare blir stadig bedre. "Åh, se NÅ da" og så knipser man flere bilder, "Åh, se NÅ da!" og enda flere. Flere og flere, så kommer man hjem og har veeeldig mange bilder som ser nokså like ut. Nåja, det begrenser seg litt da, når det er så kaldt som det var da. Heldigvis.

Alexia har for øvrig en kjenning som skulle ut med fiskekajakk i området samme dag. Så vi holdt litt utkikk, men foreløpig så vi ikke noe til ham.

Her har vi kommet til Steinesjøen. Jeg var spent på om det ville være folk på land her for å se sola, men det var lite fres i dag. Mulig det har blitt bygget så mye greier her at folk ikke lenger ferdes ned her uten god grunn, kanskje. 

Da var vi kommet langt nok bortover, selv om Alexia hadde med slepetau for sikkerhets skyld så foretrakk jeg at hun skulle slippe å ta det i bruk.  

På vei tilbake syntes jeg det skjæret langt ut der jeg ikke kunne huske noe skjær så veldig suspekt ut. Kunne det være Alexias kjenning? Vi slo det først fra oss, men så syntes jeg plutselig jeg så noe bevege seg, vi padlet litt utover og etter hvert kunne vi også se fargen på kajakken. Da kunne det ikke være så langt ut!

Joda, det var vitterlig en mann i kajakk. Litt annen type enn vi hadde, denne er nok noen hakk bedre å fiske fra ja.

Det var jo litt artig å se en sånn en i aksjon, så det måtte dokumenteres alle veier. 

Fisk fikk han også, ikke bare den han holder opp men om du ser etter så har han masse fisk liggende bak ryggen også. Bra fangst, synes jeg.

Han ble med oss et stykke innover, så gikk turen inn til Steinesjøen for hans del ettersom bilen sto der, mens vi skulle inn til Svinøyvalen igjen. 

Fargene på himmelen ble bare flottere og flottere, naturligvis. Her passerer vi innseilinga til Vinjesjøen. 

Virkelig en flott tur. Det ble noe lengre enn jeg hadde sett for meg, men det gikk heldigvis bra siden vi hadde tatt det så veldig rolig. Heldigvis er tekstvarslet til Yr mer til å stole på enn datavarslet, for dette var langt fra helt overskyet. Vi hadde sol fra den kom opp over fjellene og til den gikk ned, kun sett bort fra et par ganger da det var vi som lå bak en holme. Ingen skyer i veien!

Takk for turen til Alexia, og hyggelig å treffe på Markus utpå der. Dessverre ble jeg så pass sliten av den lille turen at jeg ikke kunne joine dem ved bålet etter turen, da måtte jeg inn i varmen og slappe av. Men kanskje neste gang?