Snartur til Losjehytta

 

Hersens påskevær i år. Jeg kjørte til Bø med både padleutstyr og turutstyr for land, men det fristet særdeles lite. Likevel ble det tur, jeg fikk han her med på å gå en tur til Losjehytta. Sist vi skulle dit måtte vi snu lenge før vi kom så langt, men nå burde det være håp om å komme fram. Det dere ser her er gammel sti til venstre, anleggsvei til høyre. Det er uvisst om man anser seg ferdig eller dette skal fortsettes på. Lenger ned så det likt ut, bare med grus/pukk på anleggsveien og en del hauger med stor stein. 

Man kan jo skjønne at tanken om å gjøre utbedringer har slått noen, for den gamle stien var jo etter hvert ganske dypt vasket ut noen steder. Men hvorfor man synes det er bedre med en vei i tillegg istedenfor å fylle grus/pukk i den gamle, er for meg uvisst.

Det blir jo på en måte bare dobbelt opp. I hvert fall foreløpig. Vi var inne på tanken at anleggsveien kanskje bare er midlertidig, til man har fått fiksa stien, men da er det jo litt smårart å ha fylt i den lenger ned. 

Noen steder gikk man rett og slett i en liten bekk, om man fulgte stien, ikke rart det er vasket ut her over tid.

Likevel langt bedre å gå der, enn i det nye gjørmehavet til høyre. Her sto det forresten plassert en benk, antagelig i tilfelle man synes det er så fint her at man vil tilbringe litt ekstra tid.

Det måtte i så fall være hvis man hevet blikket og så utover, motsatt ve. Da var jo utsikten egentlig ganske fin. 

Tadaaa! Ganske plutselig var vi framme, selve hytta hadde fått ny farge siden sist. Jeg synes i grunnen den var blitt finere nå, ja. Men det var helt tomt for folk – ja, vi møtte faktisk ikke en eneste sjel verken på tur opp eller ned heller. Det har jeg aldri opplevd før. Det sier vel noe om påskeværet denne dagen. Ikke så ulikt de fleste andre påskedagene… 

Foto: Mareno Leonhardsen

Men men, frisk luft fikk vi i hvert fall, når vi bare ignorerte været!