Fra Vik, innom Silsandholmen og Skjervøyan

Det var ikke allverdens fint vær sist søndag, men det var grei temperatur og relativt rolige forhold. Det tok sin tid før jeg ble klar, så da tok jeg turen til Vik. Jeg ville nemlig ha lyden av yttersia, og da er det i grunnen enklest og kjappest. Normalt padler jeg sammen med andre dersom noen andre skal ut, men i dag var lyden av yttersia pri 1. Dette bildet er fra Lille Skjervøya, der jeg hadde pause på land.

Jeg startet fra Vik, der det er greit å sette ut. En forbipasserende lurte på om jeg var optimist som skulle ut i bølgene, men jeg så ingen. Referansen var nok til tungsjøen som det var godt med trøkk i, senere skulle det også bli litt lokale vindbølger. Men det var ingen grunn til å vurdere å bli på land, for å si det sånn. 

Borte hos padlekompisen som avslo invitasjonen og valgte å bli på land i dag satt nå straks i en eling, så jeg. Til pass, he he. Det er forresten bare Goprobilder i dag, for det viser seg med TG-6 at hvis man slår av log så holder den visst på med det til den er helt fri for strøm. Så det vanntette kameraet var det overhodet ikke liv i da jeg kom fram. En smule irriterende, men da vet jeg det. 

Jeg startet ut med kurs for Årnesan, som jeg straks er kommet til her. Det var ganske fullt på parkeringsplassen da jeg passerte, og en god del folk både her og bortover helt til Holmsnes. Artig at det satt en fargerik person utpå berget, bare synd jeg ikke hadde kamera som kommer nærmere innpå.

Fra Årnesan fulgte jeg land i god avstand bortover til Silsandholmen, som er en 10 på skjæret-post. God avstand, fordi det var mye trøkk i havet og masse folk. Det kunne se kult ut å dra innom stranda ved Årnesan, men noen på land ville sikkert sett på det som galematias, så jeg droppet det. Da ville jeg sjekket først, for det er bra mye stein der så kan godt hende det ville vært det også. Man bør i hvert fall ha klart for seg veien inn der, hvis man skal gjøre det med så mye brottsjø som det var nå. Men ved Silsandholmen her, var det null problem. 

Det var imidlertid nå begynt å blåse litt, og vinden gikk imot retninga på tungsjøen. Så jeg valgte sørsiden av Holmsnesøya, også litt fordi det er størst sjans for å se fugl der etter min erfaring. Heiloen så jeg ikke noe til, men storspoven og tjelden både var kommet og laget lyd – vårlyd! Hurra! Her er den lille passasjen mellom Holmsnesøya og Øyklubben. Som regel er det ikke padlebart gjennom her men bare en strand, men nå var det vann nok til å komme gjennom uten å gå ut av kajakken. Så det gjorde jeg, bare fordi det gikk an så klart. 

Fra spissen av Holmsnesøya satte jeg kursen mot Vikholmen, og fulgte videre langs Kallsnesøya. Jeg hadde nok kunnet padle på sørsiden av Lille Skjærvøya, men jeg droppet det også med tanke på folk på land som kunne synes det så skummelt ut. Det ble liksom midt i glaninga deres. Så jeg padlet heller rundt nordenden, gjennom her blant annet. Vanligvis må man nok padle rundt dette, for her var det veldig grunt. 

Jeg var i grunnen heldig med flott lys og vårstemning store deler av turen, selv om det var ganske grått da jeg kjørte hjemmefra. Litt flaks kan man tydeligvis også ha. 

Post nummer to for dagen, Lille Skjervøya. Nå var det på tide med en beinstrekk. Det er altså en haug med bedritne bivirkninger av stråling og cellegift, stive bein og sånt er visst blant dem dessverre. Men det er vel fint for folk jeg har med, at jeg sjøl også nå får mer behov for beinstrekk sjøl. Litt større sjans for at jeg husker på det, forhåpentligvis. 

Der er kassen, og skyggen dokumenterer min tilstedeværelse. 

Jeg benyttet anledningen i bukta her til å øve på høye støttetak, sculling og rulling. Det gikk strålende, selv om det nå var en stund siden sist hadde jeg visst ikke rustet ytterligere.

Tilbake til bilen hadde jeg motvind hele veien, laber bris ifølge måleren på brua da jeg kjørte hjem. Tror det kan stemme høvelig bra. Det ble litt seigt i den padleformen jeg er i nå (laber den også), uten at jeg tok meg fullstendig ut. Synd vi ikke var flere i dag, det kunne vært kjempeartig på en del plasser. Men med så mye trøkk i havet måtte jeg legge inn ekstra margin når jeg var alene. 

Det ble ei lita rulleøkt etter turen også, for å sjekke ståa på slutten av en tur der jeg i tillegg har hatt motvind på slutten. Det gikk faktisk helt fint det også, det var ikke bare sånn på hengende håret en gang. Helt utmerket, rett og slett.

Flott tur, neste gang blir det forhåpentligvis litt mer varierte bilder enn bare fra Goprokameraet...