Det ble en del pent vær forrige uke, og ikke minst forbausende vindstille. Det er ikke ofte vi har så lange perioder med så lite vind. Da går det an å padle om ettermiddagen, selv om det er god sjans for at det blir ganske mørkt før man kommer på land igjen. Martin hadde skippa onsdagspadlinga, så da jeg dro av gårde ringte jeg just in case han gikk an å lure med. Jammen var det mulig! Da jeg kom fram sto han allerede og ventet.
Jeg hadde egentlig ingen annen plan enn å surre litt rundt, og kanskje holde på lenge nok til å se eventuell morild. Vi tok turen utover mot holmene i det nordvestlige hjørnet av reservatet i første omgang. Der var vi jo på land et tidligere år, og sjekket noen skarvereir (lenge etter hekkesesongen naturligvis). På tide med et nytt besøk.
Det var litt drag i sjøen og litt bevegelse selv om det var helt vindstille. Skarvereirene så vi ikke så mye igjen av denne gangen. Men Martin ville ha bildet av dama som satt her ute denne gangen også!
Ikke så overraskende det da, hun er vel ganske hugget i stein på et vis. Men ganske kul. Kanskje det er kona til Mannen fra havet på andre siden av Vesterålsfjorden?
Han fikk i hvert fall bildet han var ute etter, tror jeg.
Dessverre ble det mer og mer skyer i horisonten også i dag, men vi fikk litt fine farger likevel.
Da har vi sjekket etter skravereir, fotografert dama (du ser henne i bakgrunnen, vel?) – hva nå?
Utsiden av holmene, der har jeg padlet lite. Kanskje der kunne være noe spennende, et surfested eller noe? Akkurat dette var et litt artig sted når de største dønningene kom, men det var så mye straum der at det var nesten komplett umulig å få et skikkelig bilde. Dette var det nærmeste jeg kom. Surf hadde jeg ikke tålmodighet til å vente på.
Vi padlet videre og fant enda noen flere «imellom-plasser» vi kunne padle.
Hva skuer våre øyne?
Et kult brott? Ja, det var ganske stilig, men ikke så lett å få kule bilder av det heller dessverre.
Jeg forsøkte, men det eneste jeg gjorde var å få bekreftet at det ikke er en kjempeide å ligge med siden til når det kommer rotesjø deisende. Da blir også bildene uskarpe når det er så lite lys som det begynte å bli nå.
Da satte vi like gjerne kursen innover igjen, nærmere bestemt til Kjeøya. Martin ville strekke litt på beina.
Etter forrige fotoseanse ble Facebook oppdatert, og den bebudede pausen på Kjeøya ble gjennomført. Da var det imidlertid så mørkt at det ikke ble flere bilder. Men det hører med til historien at vi fikk se morild på tur innover derfra, mer enn forrige gang! Det virket som det samlet seg litt noen steder, sånn som i klaser med tang og inne ved stranda. Ganske stilig når bølgene skyllet inn, og det ble morild når de traff land.
Kanonflott tur igjen! Men nordlyset glimra med sitt fravær igjen – helt til jeg var parkert hjemme. Da flommet det såklar over en god del av himmelen…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentar - ja takk! :)