Med seilet, fra Gåsfjorden

 

Det satt langt inne å komme seg på havet sist helg. Lørdag utgikk helt, og søndag kom og nesten gikk. Men så fikk jeg en ide, hva med å sjekke hvordan forholdene var ved Gåsfjorden på sørøstlig vindretning? Kanskje en rask tur bare ut motvinds, og så seile medvinds tilbake? Jeg syntes jeg hadde en kjempeidé, som ikke krevde særlig med krefter.

Først av alt slo jeg fast at nå er høsten blitt brun. Kald er den faktisk ikke for tiden, vi har tosifra hele varmegrader selv om det har blåst en god del i det siste. Det er kjekt! Men da jeg kom til Gåsfjorden var det stille der. Jaja, det kunne muligens variere – og det ville garantert være mer vind lenger ut. Så jeg monterte seilet for sikkerhets skyld.

Lyset på himmelen var heller ikke så verst. Det var ettermiddag og lyset var helt klart på nedadgående, men enn så lenge var det greit. Jeg begynte med å padle til nærmeste sted som var praktisk for å øve på rulla. Det var jo blitt oktober, så greit å få månedsrulla unnagjort.

Jeg begynte med litt støttetak og sculling, det gikk i grunnen veldig fint.

Rulla derimot, det gikk ikke så bra. Det kjentes rart ut. 

 

Så ille ble det faktisk. Måtte ut. Prøvde reentry, samme sak, fra andre siden, samme sak. 

Det viser seg at seilet gir en del motstand når det ligger fast på dekk med strikk. Samler liksom en del vann inni, på en måte. Jeg prøvde å løsne det, sånn som hvis jeg velter når det er satt opp og løsner tauet – da gikk det som smurt. Hm. Det der må jeg teste nærmere. Det verste var at det ikke lå i ro, strikket den er festet med skled på den andre, sånn at hele greiene flyttet på seg. Det må jeg uansett få ordnet. 

Jeg hadde sol et øyeblikk faktisk, nesten litt som en premiering for at jeg klarte å komme meg ut en tur i dag. Det føltes litt som at det var det – og det føltes fortjent. 

Det begynte å blåse mens jeg svømte rundt, så jeg fant ut at det var en kjempeide å padle i motvind et stykke for å teste seilet litt når sjansen bød seg. 

Men det varte ikke så lenge. Når det er så lite vind at man blir usikker på hvilken retning den kommer fra, da er det for lite! Ja, sånn i seilsammenheng i hvert fall. 

Jeg måtte helt ut til Sandøya for å finne noe skikkelig. Til gjengjeld økte bølgene skikkelig på straks jeg passerte øya. Det bygger seg tydeligvis litt opp der, på et vis – eller tar godt av for områdene innenfor. 

Først var de så store og passe fasong at det skulle gå an å surfe! Hurra! 

Men vent – var ikke det sånn at det rett og slett ble lettere å få surf hvis jeg hadde oppe seil, når det er medvind? Jo, det mente jeg da tydelig å huske, og satte det opp. Jeg hadde rett, som vi ser. Wohooo!

Så daua vinden igjen, og nesten jeg også. I hvert fall pågangsmotet, et øyeblikk. 

Jeg skulle helt klart ha padlet lenger ut før jeg snudde og seilte innover, men jeg hadde trodd at det ville vare lenger inn, at det liksom hadde fyrt seg opp igjen. Dessverre var det litt kortvarig, men det var ikke så lenge før det ville bli mørkt. Så kanskje var det like greit at det ble sånn.  

Jeg padlet derfor tilbake til bilen, og bestemte meg for å ha en liten rulleøkt der også før jeg dro hjem. Greit å få gjort den mest mulig solid før vinteren når det erfaringsmessig ikke frister sååå veldig (som om det gjør det nå, he he) å øve. 

Bevismateriale mest for min egen del, og særdeles spesielt interesserte. Man kan trygt si at de ikke ser helt ut på video sånn som det ser ut i hodet mitt når de gjøres. Men når man ser det er det jo litt enklere å få justert det.

Dette fungerte ypperlig på denne vindretninga, tipper det ikke blir siste gang.

Ikke så langt akkurat, men fin snartur på havet når man ikke var i form til noe som helst annet.