Enveistur fra Roksøyfjorden

Gavlfjorden midt i, Gavltinden bak Leif.

For ikke så lenge siden meldte det vind i nordlig retning, og Leif ville ut og padle i bølgene. Jeg ble med, og mens jeg kjørte bortover kom jeg på en kjempeide (syntes jeg sjøl) – vi var jo bare to, så hva med å kjøre til Roksøyfjorden, sette min bil igjen der og padle enveistur hjem til Leif? Han slo til ganske tvert. Sannsynligvis ville vi få litt motvind også litt ut Roksøyfjorden, men mindre – og det er uansett artigere å padle én vei enn att og fram.

Forholdene var omtrent som vi hadde sett for oss. Vi padlet nordsiden av Roksøyfjorden først, sånn at vi fikk bølgene og vinden litt fra siden først. Her er vi på vei over igjen.

Ved første odden så det ut for å ha økt så pass på med bølgene at vi fant det best å gå i land og se hvordan forholdene var på andre siden, videre bortover.

Det så ikke så ille ut, vi skulle fint komme oss bort til neste strand, der vi også kunne gå ut på en odde og sjekke forholdene videre. 

Nå begynte det å bli artig!

Når det blåser og splæsjer er ikke kommunikasjon helt enkelt bestandig, så plutselig padlet vi hver vår vei.  Vi hadde siktet oss inn på hver vår strand. Sånn er det når det er strender overalt. Og når man ikke sjekker at man har forstått hverandre riktig. De lå jo veldig nært hverandre da, så det ble ikke noe problem. Men grei påminnelse.

Og på akkurat denne turen ble det nesten en fordel. For da ble jeg liggende en stund og se an forholdene der han gikk i land med plastkajakken, for å se hvor stor risiko det var for skade på min. Da fikk jo han tatt kule bilder av meg imens!

Det var i overkant mye stein der, og lite slingringsmonn, jeg måtte treffe helt perfekt for å unngå trøbbel. Rett og slett for mye risiko, når det var bedre steder bare litt lenger inn i bukta. 

Så jeg padlet litt videre innover.

Jeg måtte jo time det litt der også, noe som for øvrig gikk helt perfekt, men det var noe større slingringsmonn hvis ikke det hadde gjort det.

Vi tar med et høydebilde også. 

 

Utenfor den odden var det litt verre forhold enn den forrige. Men det så ikke verre ut enn at vi ble enige om å følge planen videre, rundt Stamnes også. Der regnet vi med at det kunne være aller verst, men vi syntes ikke det så for ille ut. 

Det kom en båt forbi der mens vi sto og kikket bortover, så vi fikk sett bølgene i forhold til den også. Vi syntes ikke det så for ille ut.

Men først måtte vi forbi området bølgene skyller innover, der ville jeg helst ikke havne oppi med Precious. Det var vel plastkajakk jeg burde hatt i dag, men jeg hadde ikke giddet å bytte kajakk på biltaket i så hustrig vær... Så da ble det ekstra god margin til all stein i dag.

Det var artige forhold! Bølgene var sånn at jeg fikk en del skikelige surfer, faktisk, som varte ei god stund. 

De var veldig gode til å øve forskjellig teknikk på, og veldig bra med tanke på at jeg ikke var helt i knallform denne dagen. På grensen til perfekt.

Men vi hadde ikke kommet langt forbi Stamneslykta før alt døde hen! Nei og nei. Men så kom sola, da steg stemningen likevel. Det er lettere å leve med bølgemangel når det er sol, helt klart.

Samme som forrige, men tatt motsatt vei…

Etter en liten stund tok vinden seg opp, så vi skulle få litt medvind tilbake mot Reinsnes likevel.

Samtidig ble det stilig lys.

Vi surfet oss bortover mot Reinsnesøya. Planen var å runde den også, men først gikk vi i land for en liten pause med påfyll. Nå hadde vi sittet i kajakken en stund. 

Det var artige forhold da vi runda øya også, før det roet ned og vi fikk kosepadlet det aller siste stykket. Inkludert litt trening på rulle og denslags, nå på slutten av turen. Teknikken var ikke allverdens, men jeg kom meg opp på alle rullene og det var ikke verst så pass langt som vi hadde padlet. Jeg hadde, når jeg tenkte meg om, bare spist ei brødskive og et eple i løpet av hele dagen, pluss ei rute sjokolade som jeg fikk hos Leif i siste pausen… Sånn kan det gå med sen frokost…

Her gikk vi i land for å sjekke en plastbalje, som viste seg å ligge over noen vedkubber. Vi la den på plass igjen, og fylte ekstra steiner på toppen av den også. De så ut til å ha ramlet ned, nemlig. 

Så var turen slutt, vi kjørte og hentet bilen min og sjauet utstyret. Da jeg gikk ned for å hente det som lå i kajakken så det et øyeblikk sånn her ut.

Terningkast seks.