Desemberrulla i heimfjæra

Svinkaldt! Seks minusgrader er egentlig kaldere enn jeg padler i, men når jeg ikke oppdager hvor kaldt det er før jeg har ordnet meg delvis klar… Jeg gjorde meg like godt ferdig, og gikk ned for å få unnagjort desemberrulla. Den vil jeg jo gjerne gjøre i fjæra hjemme, sånn at jeg bare kan skynde meg opp til huset og inn i varm dusj når jeg er ferdig, og så heller hente padlestæsjet etterpå. Fordelen med å ha kajakk liggende i naustet. Så her står jeg klar, på en helt vindstille, iskald dag.

På andre siden av sundet lå trålerne til Holmøy linet opp. Jeg vurderte litt å padle over sundet for å ta et julebilde, men hadde ikke noen klar plan utover å rulle. Uansett ville jeg i tilfelle vente til hurtigruta hadde passert. 

Jeg hadde ikke kommet ut av tangbeltet en gang før denne her kom. Fjæreplytten (Calidris maritima) er en av mine mange favoritter, selv om den ikke er så iøyefallende. 

Kanskje nettopp derfor, faktisk! For det er nok med på å gjøre at den tror den er usynlig, og det er nok en av de man kommer aller nærmest innpå. Mange ganger ser jeg den heller ikke før jeg er helt nært. Typisk er at det plutselig slår meg at steinen beveger seg – så sitter det en, eller ofte flere, fjæreplytter der. Så, denne lille naturopplevelsen fikk jeg ca. 1 meter fra naustfjæra hjemme. 

Det var ikke gammel-Hurtigruten den dagen, men Havila som kom forbi. Den er jo fjong, den også. 

Skal man padle når det er svinkaldt, må man jo også øve på rulla når det er svinkaldt. Men jeg gjorde det på så grunt vann som jeg bare turte, i tilfelle jeg måtte ut av kajakken. Plagdes jo sist, og hvis det skulle vise seg å være et vedvarende problem ville jeg helst slippe å bruke tid på å komme meg til land. 

Men det gikk fint! Så padlet jeg litt frem og tilbake, øvde litt på styretak og kanting, siden det blir lite padling generelt på denne tiden av året. Vedlikeholdspadling, på en måte – men egentlig mest for å komme meg i varmen etter rullinga, ærlig talt. For den var svinkald.

Både høyre og venstre side fungerte på første forsøk.

Etter oppvarmingsrunden fant jeg ut at jeg skulle prøve en gang til før jeg gikk på land. Det gikk ikke like bra. 

Særdeles mystisk opplegg, ifølge Goproen. Men jeg fant uansett ut at når jeg padler når det er svinkaldt, så bør jeg også teste ut hvordan det er å måtte ut av kajakken når det er svinkaldt, så jeg gjorde det. 

Det ble ikke lange turen, men det var fint med frisk luft og flott vinterlys en times tid. 

Når det til slutt ble i kaldeste laget var det bare å gå i land ved naustet, og rusle opp til huset. Det rakk som vi ser såvidt å bli månelyst også, før jeg gikk i land. Og jeg var veldig glad for at jeg hadde tatt turen her hjemme, for jeg gikk rett i dusjen etterpå. Deilig å slippe å laste kajakk på biltaket!