Litt trening med seilet - Straumsnes

Foto: Ulf Emil Rakvaag

Jeg har ikke vært så ivrig med seilet i år, så nylig fant jeg ut at jeg ville trene litt med det før det blir full vinter her. Det passet fint når det var meldt litt vind, samtidig som jeg fikk selskap på turen. Her er vi på Straumsnes, fordi det var meldt en del vind, og der er det masse holmer å holde seg innaskjærs imellom. Da vi kom var det riktignok helt vindstille her inne. Det ante meg imidlertid at det kunne være litt vind lenger ut, så jeg monterte seilet på kajakken likevel. 

Medpadler fikk prøve seg på ei flytebrygge som det var litt høyere enn sist å komme seg ned fra, men det gikk dessverre helt fint – lite underholdning for meg, altså. For padlegleden er det sikkert best at han får det til, så jeg får være fornøyd med det.

Vi padlet i stilla bort til Buøyene, men skulle ikke langt ut før det ble litt vind. Den hadde dessverre dreiet litt mer enn jeg hadde håpet på, så vi måtte videre ut mot Hongværan for å finne noe bevegelse i havet, kunne det virke som. 

Det var passelig vind og forhold for å teste seilet, med tanke på at det nå var veldig lenge siden sist. Siden det var motvind så måtte jeg krysse litt att og fram, så det var i grunnen perfekt. Det er litt å holde styr på når man skal skifte retning, og justere posisjonen på seilet. Det gikk ikke av seg selv, for å si det sånn, måtte tenke hva jeg skulle gjøre hele tiden. Bør absolutt gjøre dette oftere.

Ja, definitivt bør jeg det. Det var nervepirrende hver gang jeg skulle skifte retning, sånn at vinden slo inn på andre siden av seilet. Jeg kan godt skjønner hvorfor de kaller det slå, for å si det sånn. 

Foto: Ulf Emil Rakvaag

Vi satte kursetn mot siste odden før Hongværan, i første omgang. Dit var det skjermet, bortsett fra vinden. Men jeg tok ned seilet etter hvert, bare middels morsomt med kryssing.

Framme ved odden, her er det legging av slagplan, og påfyll. 

Foreløpig ikke mistet motet i motvinden, i hvert fall. Straks klar for å prøve seg litt i bølger – hvis vi fant noen. 

Foto: Ulf Emil Rakvaag

Litt irriterende at det er blitt lue-sesong, så jeg må ha på vinterhjelmen. Svart er kulere. 

Det var litt mer vind utenfor odden, og litt bølger og dønninger også. Det gikk like greit som flytebrygga litt tidligere, nesten sånn irriterende greit. Hm. 

Han fikk fint til å snu også, men jeg tenker nok pulsen gikk opp litt, he he. 

Her er det kontroll igjen, for å si det sånn. Effektiv læring med sånne passe skvalpebølger med litt dønninger på, og så vind på toppen. Da får man flere faktorer, må passe på balanse, styring og framdrift samtidig. Huske på senkekjøljustering, hvilke styretak som funker best til hva, og så videre. Dessverre glemte jeg å ta bilder, så det blir bare goprobilder her. 

Tilbake bak odden for oppsummering og legging av ny slagplan. Vi så forresten ørn her ute, først da vi var ute der det ble litt bølger, og så fløy den og satte seg på holmen vi padlet på innsiden av. Ørnetiden er i gang, tydeligvis.

Det var fremdeles god stemning, og han var ikke avskrekket heller med tanke på en ny runde ut. Så det ble det naturligvis, mens jeg prøvde å grave fram noen flere utfordringer. 

Dessverre hadde det roet seg litt, men vi brukte litt tid på å padle langs land og se, og så satte vi kursen over leia ut til Hongværan. Der hadde jeg ennå ikke vært i år. Men da så vi at det hadde begynt å bli så pass mørkt at vi fant det best å begynne på returen. 

Bare på skøy så testet vi ut hvordan det var å padle to kajakker festet sammen, og bruke seilet. For nå var det jo medvind, så det kunne i teorien være enkelt. Tror kanskje det hadde vært lettere om en av kajakkene hadde ror nede, men. Det ville nå vært til hjelp, om man hadde behov for det, greit å vite. Så seilet jeg et stykke også.

Tror det er relativt lett å se hvor hen jeg seilet…?

Litt før vi var tilbake ved Straumsnes rullet jeg litt i mørket, siden jeg plagdes litt med den ene forrige gang. 

Det gikk ad undas første gangen, men gikk greit neste gang. Men turen var forrige helg, så det var bare en bonus oktoberrulle, novemberrulla gjenstår dessverre ennå.