Selsafari i Roksøyfjorden

Jeg skulle bare en ytterst liten snartur på havet lørdag, var meningen. Egentlig syntes jeg at det var for kaldt, men så må jeg prøve å holde ryggen gående, så da var det bare å pelle seg ut likevel. Kledde på meg mer enn sist, så kanskje jeg ville klare å holde fingene også varme. 
     

Opprinnelig var ideen å sette ut her, tenkte det kunne være mulig siden det var nesten fullmåne og flo. Men det lå litt mer is enn jeg hadde håpet. Så jeg kjørte litt videre, og der fant jeg en utkjørsel som ikke er så aktuell å bruke om sommeren.

Nå derimot, var den slett ikke så dum. Det kommer nemlig en elv ut her, derfor hadde det ikke lagt seg is her. Først vurderte jeg å bare heise kajakken rett ned steinfyllinga for det var godt med snø, men det var i meste laget med stein i vannet, dessuten skulle jeg jo komme kontrollert ned selv også. Så jeg la heller stæsjet i kajakken, dro den langs veien til enden av autovernet, og ned til sjøen der borte. 

Det gikk helt utmerket, selv om jeg helst skulle sett at de ikke hadde strødd veien. Det ble nok noen nye riper, men forhåpentligvis ikke så store. Det var uansett verdt det.

Dagen etter skulle det være fullmåne, så den var ikke langt unna full nå heller. Fin var den, dessverre forsvant den bak skyer etter hvert. Mens jeg lå her og kikket på den, ble jeg var noe plasking. Var det oteren som jeg hadde sett spor etter, som lekte seg lenger bort? Det hørtes veldig godt, i hvert fall.

Det var det imidlertid ikke, derimot var det en hel gjeng med seler. Noen hoppet til og med opp i lufta! Ganske kult.

Etter hvert ble de oppmerksomme på meg også, og da kom de sigende til. 

De kom i veldig mange forskjellige størrelser. De minste var så små at jeg ved første øyekast tenkte at det var oter der også, mens de største var så store at det må ha vært havert. 

Jeg syntes etter hvert at de var blitt ganske mange, men det var vanskelig å telle dem. Her har noen begynt å bli ganske tøffe. En liten filmsnutt ligger i slutten av innlegget. 

Etter hvert ble det så pass kjølig at jeg måtte begynne å padle, synes egentlig jeg klarte å ligge lenge i ro og kikke før jeg merket det godt. Et stykke ut i fjorden så jeg at det lå i grunnen et belte med is utover. men det gikk an å padle enten på innsiden eller yttersiden av det. Akkurat her har jeg ombestemt meg…

Og her har jeg oppdaget at jeg ennå har sel(!)skap. De har fulgt etter meg tydeligvis, og det virket som de var blitt enda flere. Nå talte jeg 15 samtidig, det betyr at de antagelig var enda flere, for de hadde vel neppe hodet over vannflata alle samtidig. Ganske kult.

Jeg svingte til høyre og tok runden rundt Roksøya motsols. Her har jeg kommet fram til 10 på skjæret-posten, på yttersida av øya. 

Der satt det ei ørn i et tre. Her tester jeg nye jobbtelefonens kamera, det er i grunnen ganske så bra. Kompaktkameraet hadde ikke sjans, der ville jeg ikke sett konturen en gang. For nå begynte lyset å bli nokså dårlig. 

På vei inn traff jeg igjen en del seler omtrent der jeg forlot dem sist, men da var det ikke så mange som fulgte etter meg innover igjen. Men det var noen, oppdaget jeg da jeg etter en stund snudde meg. Da stakk det opp hoder bak meg, ganske vittig. 

Tilbake ved bilen, tenkte jeg skulle padle opp elva så langt det gikk, men det var stein like under vannskorpa så det gadd jeg ikke likevel. Jeg så at isen lå til like innenfor brua uansett. 

Det ble sannelig en skikkelig fin tur, dette. Jeg hadde sett for meg en skikkelig kjølig affære, men det hadde i grunnen ikke vært spesielt kaldt selv om bilen sa 6 minusgrader da jeg satte ut. Da jeg startet den igjen sa den bare én, så mulig været slo om mens jeg var ute.

Til slutt en liten selsnutt.