Hognfjorden

Søndag og mildvær, turen gikk til Hognfjorden. Det er ikke bare å finne parkering om vinteren, samtidig er det noen steder som blir mer aktuelle, siden man nå kan skli kajakken ned fra bilen til sjøen. Men den vanlige parkeringen her var faktisk brøytet, selv om det ikke egentlig er en parkering en gang. Der hadde vi kjempeflaks. 

Foto: Ulf Emil Rakvaag

Turen skulle gå innover fra nesten ute ved Kvalsaukbrua, til gapahuken på andre siden av Sørfjord-munningen. Mens vi pakket kom det en eling, så jeg ble spent på hvordan turen ville bli. Da dette bildet ble tatt så vi ikke særlig mye av fjellene innover, og det er jo de som virkelig er fine med fjorden.

Men elingen forsvant like raskt som den kom, den var nok veldig liten og lokal, heldigvis. Så over fjorden og et godt stykke innover fikk vi fint føre. 

Foto: Ulf Emil Rakvaag

Hognfjorden er ett av stedene vi kommer ganske nært fjellene, på den siden av fjorden som det ikke bor folk. 

Det var pussig nok lite dyr og fugl i dag. Jeg så en stor fugl, men det var på avstand mellom trærne, og jeg rakk ikke mer enn å se store vinger. Om det var en ørn eller hegre er jeg ikke sikker på, men ettersom den ikke dukket opp i fjæra lenger bort, så regner jeg med at det var ei ørn. Det var første tanken da jeg så vingeslaget også, og jeg pleier sjelden å ta fryktelig feil på sånt.

Foto: Ulf Emil Rakvaag

Her fant jeg noe! Egentlig ville jeg plukke trøffeltang (grisetangdokke) i dag, men det var ikke helt værmelding til å padle ut mot yttersida noe sted jeg visste at det var parkering. Men her vokste det faktisk i fjorden! Ikke like stor forekomst som det nok ville vært på et sted med mer straum og bølger, men nok til at jeg kunne plukke for å fylle ei småflaske med olje. Perfekt!

Foto: Ulf Emil Rakvaag

Siden det var vindstille snirklet vi imellom der det gikk an, selvfølgelig. 

Motsatt vei her… Fremdeles stille, men snart skal vi merke at det begynner å bli litt drag i luften.

Men hva er dette? En sirkel på fjellveggen? Snodig, den har jeg ikke lagt merke til der før. Men det er mulig det også er første gangen jeg har padlet her mens det har ligget snø der, sånn at man kan se den strukturen skikkelig. Lurer på hva det kommer av, pussig formasjon.

Her har det nok begynt å blåse litt. Medvind, i hvert fall. 

Foto: Ulf Emil Rakvaag

Her så det egentlig ikke helt ut for å gå an å komme seg imellom, men det gikk akkurat. Det er jo de artigste plassene å komme seg, der det akkurat går an. 

Da vi kom til Sørfjorden og skulle krysse over til posten, så hadde en eling bestemt seg for å understreke mine fortellinger om hvor lett været snur i denne fjorden, og et lite utvalg overraskelser man kan få her. Om ikke annet så kom vinden bakfra, ikke fra siden.
 

Vi valgte likevel å ikke gå i land ved posten, siden bølgene sto rett på der, og det er veldig steinete og ulendt. Vi snudde heller ved fjæra, og krysset tilbake, så pauset vi her ved utløpet av Sørfjorden. (Utsikt over, til posten.) Da roet vinden seg også, sånn at det ble ok forhold å padle tilbake. Heldigvis så var det bare en og annen eling som gikk, men den siste der ble faktisk passelig dreis på.

Foto: Ulf Emil Rakvaag

Imens vi satt der begynte det å mørkne ganske godt, så det ble ikke så mange flere bilder. 

Dette trodde jeg var det siste, fra da vi satte ut. Var elgspor på pauseplassen, men ingen elg. 

Returen gikk helt fint, rolige vindforhold og selv om det var litt vanskelig å se hvor vi skulle tilbake til bilen grunnet noe kraftig lysforurensning fra lakseslakteriet (hvorfor kan ikke industrien tenke LITT over hvor de peker disse lysene sine hen, og hvor langt de når med dem?), men jeg har vært ute en mørk ettermiddag før så vi traff spot on likevel.