Vedlikeholdspadling fra naustet

Dette kan jo nesten se litt strandbilde ut, men det er altså snø, ikke hvit sandstrand. Kule strå er det imidlertid. Det ble en tur fra eget naust igjen, for egentlig hadde jeg ikke tid til å padle i dag, men ryggen sa at det måtte jeg. Den blir nemlig bedre av padling, heldigvis, får man kanskje si. Da kommer jeg meg ut selv om det ikke frister allverdens. I dag var som vi ser fjellene helt borte.

Det var vel litt heldigvis også på grunn av denne her. Heldigvis at jeg tok en tur herfra før den snødde fullstendig ned, den har jo stått her noen uker nå, mens jeg har trodd den var trygt lagret i naustet. Der tok jeg sannelig feil ja. 

Plutselig hørte jeg et helsikes spetakkel, og når jeg stirret nøye nok inn i bygen så oppdaget jeg den også. Den var ikke synlig på AISn, men er nok ett av sjøforsvarets fartøyer i Skjold-klassen, tenker jeg. 

Det var ingen plan for denne turen, utover å padle. Oppdaget etter hvert at jeg hadde glemt lyset, så da var det ikke aktuelt med så mye annet enn å følge land uansett. Ryggen kjentes hele tiden, så jeg fant det best å ikke dra så langt.

Jeg skulle imidlertid ikke lenger enn til første odden for å treffe på ørn. 

Det meste av utsikten så sånn her ut i dag…

Den var i grunnen det eneste som var å se på hele turen. Jeg var ikke fryktelig sent ute, men i dag ble det aldri fotolys. Tenk at det enda skal bli tre uker mørkere! Jeg håper de og de tre ukene deretter også går lynings kjapt!

Jeg ble litt nedsnødd etter hvert, og som sagt lite fotolys så dette var det skarpeste bildet jeg fikk… Såkalt sensur, antagelig. Jeg har i hvert fall bevis for at jeg var utpå en snartur.

Vel tilbake ved naustet passet jeg på å få tralla tatt inn, og naustdørene godt lukket igjen. Turen ble kort, men hjalp nok for ryggen noen dager til nå.