Risøya og Gjæva i mørkninga

Dagene er blitt merkbart kortere, nå er jo sola blitt helt borte for en periode. Men en liten tur rekker man likevel. Sist helg ble det en tur fra Børøya, med kurs for Gjæva – hvis forholdene utover så greie ut. Alternativt skulle vi bare runde Risøya og surre imellom holmene tilbake.

Foto: Ulf Emil Rakvaag

Jeg hadde ikke en helt klar plan for hvor vi skulle starte turen, men hadde en liten ide å sjekke ut. Det viste seg å være et veldig bra alternativ for vinterturer, når vi for eksempel ikke kommer oss ned ved klubbnaustet. Brøyta, og grei vei ned til havet. 

Foto: Ulf Emil Rakvaag

Det var helt stille da vi satte ut fra Børøya, innimellom var det til og med åpning i skydekket. Det var bedre enn forventet! Så langt, veldig bra, med andre ord.
 

Mens vi pakket traff vi ei dame på vei for å lage jul i ett av naustene som står her bortover. Er vel derfor det var så fint å gå ned fra parkeringen kanskje, at det er en del naust her. Bra sted for naust, skjønne godt de tilbringer tid i det.

Det eneste er at den nye industrihavna er jo ganske stygg og både lys- og lydforurensende for området, i tillegg til veien som «alltid» har gått her. Typisk nok kaller de havna for «Miljøhavn», som om man går på den.
 

Anyhow, vi ble etter hvert klare for å sette ut og kom oss av gårde. I mellomtiden ble vi påminnet at nå er vi definitivt over på vinterpadling, det ble nokså kaldt på hendene før vi kom oss i gang. Men vi hadde tatt med en ekstra termos, for det var ikke akkurat noen overraskelse, heller. 

Foto: Ulf Emil Rakvaag

Det var fint å komme seg en tur i denne kajakken igjen, nå var det blitt en stund siden sist. Men ikke så lenge siden at det var blitt veldig uvant å padle med ror, det har jeg visst vennet meg skikkelig til nå, virker det som. (Bortsett fra at jeg må huske å ta roret ned i vannet for at det skal virke, akkurat det tok litt tilvenning...)

Det var fint lys, men vi var dessverre så sent ute at det var helt på grensen i dag også, til hva kameraene ikke klarer å takle. Dette var forresten Ulf sin aller første skikkelige vinterpadletur, sier han. 

Her var det imidlertid akkurat nok lys til at vi fint så bunnen, og det var så pass fjære sjø at det var ganske fint der. Så det ble en liten fotostopp. 

Ett bilde med kamera plassert ned mot vannflata…

og ett mer vanlig plassert, når han kom nærmere. Som vi ser, litt uskarp, på grunn av litt lite lys, og motiv i bevegelse.

Foto: Ulf Emil Rakvaag

Ved neste område byttet vi roller, eller om det egentlig var den forrige. Ble muligens litt kluss i rekkefølgen på bildene her, ikke helt sikker. 

Foto: Ulf Emil Rakvaag

Hvitt på fjellene. Snart flommer vel feeden over i skibilder, antagelig. Uff. Videre utover så vi forresten både en flokk med ærfugl, og en liten flokk med haveller. Det skjer ikke hver gang, så det var stas.

Da vi kom forbi Risøya så økte vinden plutselig på. Det var for såvidt i tråd med værmeldingen, og retninga var i tråd med det som var ønskelig. Skulle noe skje ville vi bare blåse tilbake til der vi kom fra. Men alt for mye vind samtidig som det mørknet, var jo ikke like ønskelig, så her måtte vi se det fortløpende an. 

Det var nå også blitt så kjølig, at Goproen bare klarte å ta bilder i tre kvarter. Så her var det stopp. Det ble en del vind før vi kom oss over til Gjæva, innimellom en del bølger, men ikke egentlig noe utfordring. Det jeg i noen grad var bekymret for, var returen – for hvis det da hadde fått bygget seg opp, og vi måtte returnere i mer bølger – og samtidig mørke – så kunne det fort bli verre.

Det roet seg imidlertid allerede før vi kom fram. Vi hadde uansett kommet så langt at jeg mente det var bedre å padle helt fram og få pause og litt næring før retur, enn det var å snu underveis. Litt bortenfor her så vi forresten en sel.

Noe pause på land tok vi oss imidlertid ikke tid til. Det ble med en sjokolade i kajakken, så vi fikk maks lys med oss i retur, i tilfelle det skulle komme en ny susing med vind. Litt kom det, men ikke mer enn at det ga en ekstra dytt i ryggen. Nå var det imidlertid blitt så mørkt at flere bilder på havet var bare å glemme. Dette var det nærmeste skarpt jeg kom, og jeg hadde en del forsøk for å si det sånn.

Foto: Ulf Emil Rakvaag

Vi hadde imidlertid kokt vann på termos og rett i koppen-mat med oss, så det ble en liten stopp på Risøya for en sein lunsj. 

Jeg vil vel si at det var kaldere enn stemninga på bildet kan se ut for. Det ble litt drag i lufta mens vi satt her, så følt temperatur var ikke noe særlig. Jeg beholdt rett og slett storm cagen på da vi padlet videre, så pass kjølig var det. Turen videre tilbake til bilen gikk fint, men det var litt utfordrende å finne akkurat hvor vi skulle hen, på grunn av all lysforurensningen. Grei øving, det. 

Fin tur, vinterpadlinga er definitivt i gang nå! Men gleder meg til sola kommer tilbake, så man får sett skikkelig ned i det klare vannet igjen.