Hjemmefra til Vikøya

På en måte er det kjekt med sånn middels ryggproblemer, når padling faktisk hjelper. For da kommer jeg meg ut så og si hver eneste helg igjen, det klarte jeg langt ifra i fjor vinter. Men nå må jeg for å holde ryggen gående, så da er det et ekstra spark bak, og dermed kommer jeg meg faktisk ut på dager som denne. Dårlig fotolys, så her hadde det vært lett å unnskylde seg med at uff, så grått og fjellene er borte, blir hjemme.

Istedenfor så fikk jeg luftet Pearly. Her er det Havila som passerer, altså er jeg litt seint ute på dagen som vanlig. 

Siden jeg padlet tarantellaen så fant jeg ut at jeg skulle stikke helt bortom Vikøya, likså godt. Her passerer jeg Ramnflauget og Reno Vest. Det er oppover åsen til venstre her de vil utvide grustaket som ligger ved siden av. Er visst noe reguleringsplan for det på gang.

Et par teist var lite sky i dag, så jeg kom ganske tett innpå dem. Fremdeles i vinterdrakt.

På Verholmen satt det to voksne ørner denne gangen. Derfor sneiet jeg ikke utenom holmen slik jeg hadde tenkt, men dessverre syntes de det var nødvendig å lette likevel. Da var det nå mer deres valg enn min skyld i hvert fall, tenker jeg.

Så pass langt unna holdt jeg meg faktisk. Forrige bilde var mer en test av zoomen på den nye telefonen, som er ganske ok. 

Fra Verholmen satte jeg altså kursen rett mot Vikøya. Det var litt kjedelig kryssing, men siden jeg var litt sent ute i dag (også) så valgte jeg likevel korteste vei istedenfor å følge land. Det skulle jeg uansett gjøre på returen, var planen.      

Som vanlig satt det ørn på Vikøya også. Det er svært sjelden jeg padler forbi uten å se ørn her. 

Vanligvis padler jeg bare forbi, men i dag gikk jeg en tur på land. Jeg ville sjekke hvordan hengekøyeforholdene var i furuskogen nord på øya. Jeg har jo vært på heng sør på øya før, men det står noen i nord også. Der står de litt nedenfor en haug, så jeg tenkte kanskje det kunne være mer le for nordavinden der. Jeg landet vel på at jeg kommer til å holde meg til sørsiden fremdeles.

Vikøya er en 10 på skjæret-post, så den måtte naturligvis dokumenteres. 

Her er det en stund siden jeg har vært. Skiftet eier for noen år siden, men det ser ikke ut til at det skjer å mye med det likevel. 

Det er kanskje ikke aller mest spennende å padle når været har fjernet fjellene i området, men det blir jo litt annerledes og spesielt samtidig. En slags ro i landskapet, kan man si.