Jeg satte kursen rett over sundet, mot Kringelskjæret. Det var helt vindstille, men likevel var det bevegelse midt utpå, så det var tydelig straum i dag. Ikke store straumbølger, men sånn at det hørtes faktisk, likevel.
Jeg padlet i skygge, men Maurnes badet i sol ennå. Jeg droppet likevel å ta turen ut mot Fiskholmen, det ble litt lengre enn jeg tenkte i dag.
Jeg rakk akkurat over til Kringelskjæret før sola gikk ned, i hvert fall. Akkurat før den gikk ned så kom det en båt, først med god kurs utenfor meg, men så satte den kursen rett på meg. Det er alltid litt ekkelt, særlig når de går med god fart.
Men så la den om kursen helt, så mulig den rett og slett så meg plutselig og styre unna med vilje. Noen ganger kan det rett og slett virke som at båtføreren blir nysgjerrig og setter kursen rett mot det den ser, uten å tenke over at det er dårlig sjømannskap å være så uklar på hvor man skal at de ser ut som man har planer om å renne noen i senk. For det er ikke helt uvanlig, men det er særs ubehagelig når man beveger seg i noen få kilometer i timen, og noen kommer i større fart svingende etter.
På Kringelskjæret og solte seg. Det er imidlertid tydelig at de tar lettere til vingene i mildvær enn når det er skikkelig kulde, for etter at jeg hadde vært oppmerksom på noe annet en stund, så var de plutselig borte. Da hadde jeg ikke kommet spesielt nært ennå, men det var visst nok for dem likevel. Muligens skulle de ut på jakt, mens det var godt lys?
I og med at de hadde forlatt, kunne jeg like godt gå en tur på land. Det var jo nå en stund siden sist jeg var her, så hvem vet hva som kunne ha rekt i land for eksempel.
Ikke helt enkelt å få kult bilde i motlys, men helt mislykket ble det nå heller ikke. Om ikke annet så vises ikke den feite ripa langs siden her, så sånn sett må det vel kunne være suksess. Men hadde den gjort det så hadde det vel heller ikke vært bare ei ripe, men en skikkelig skade. Stor forskjell. Ripe er bare fryktelig irriterende, når den er oppå så fjong lakk.
Disse her var fint egnet til å få opp humøret etter feite riper. Først i februar, og allerede spirer det på holmen. Denne kommer nok til å bli dekket av både snø og is X ganger før det blir vår og sommer, men like fullt – den spirer. Nå. Hurra.
Denne er vel mer å betrakte som vintergrønn, men grønt er grønt på denne tiden av året, på en måte.
Dette skulle bli et veldig kult bilde av båter ved kai, stake med skarv, en kul stein og snødekkede fjell. Vel, alt det kom med på bildet, men da jeg kom hjem så var det ikke like kult lenger. Vet ikke helt hvorfor. For øvrig hørtes det mistenkelig ut som at den største båten var på vei fra kai, og det kunne være litt dumt siden jeg nå snart skulle krysse sundet, men jeg klarte ikke å se at den rikket seg noe. Så jeg fikk bare følge litt med framover, tenkte jeg.
Februar betyr februarrulle, og den var det like greit å få i boks nå som ryggen var sånn høvelig ok. Kamera tok bilde, ikke under en av rullene, men akkurat etter nummer to. Én gikk greit, to betyr brainfreeze. Det er altså torullebrainfreeze kaldt i havet per nå.
Etterpå padlet jeg litt i retning brua, for å krysse over der sundet er litt smalere. Der traff jeg på en ærfuglflokk som var ganske stor, faktisk. Det er skikkelig fint å treffe på sånne, for det har det vært veldig manko på i noen år. Men i hvert fall her ser det ut til å ha kommet noen litt større flokker igjen, utrolig koselig å se. Dessverre ingen praktærfugler iblandet, såvidt jeg klarte å se. Det hadde jeg faktisk håpet jeg skulle få se på denne turen.
Det viste seg kort tid etterpå at jeg hadde hatt rett angående det store skipet. Heldigvis skulle det nordover, så det kom ikke i veien for meg på tur hjem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentar - ja takk! :)