Indre Eidsfjord til Straumen

En «passelig fin» dag var det tid for å samle 10 på skjæret-postene Indre Eidsfjord (bildet) og etter hvert Straumen ved Håkabogen. Litt artig å se hvordan busken på denne holmen vokser år for år, men faktisk mindre enn jeg kanskje ville trodd i utgangspunktet. 

Med på turen denne gangen var Ulf, som sanket disse postene for første gang. For min del er de nokså årlig innslag blant samlede poster, ikke minst fordi særlig den innerste er fint for å ha med seg ferskinger til. Vi har jo sågar samlet den på grunnkurs ved en anledning, innbiller jeg meg. 

Vindstille og fint, så turen gikk veldig smooth, og med en og annen fotostopp, som her.

Vi hadde vært litt spente, i hvert fall jeg som har vært her før, på om vi ville få mulighet til å padle gjennom Straumen og inn i Gryttingvannet. Det var jo sånn høvelig flo, og da vi kom fram viste det seg at det skulle gå helt fint! Kult sted, som er ekstra kult når det er høy vannstand. 
 

Da var vi inne i Gryttingvannet (åpningen ut til sjøen ser du såvidt til venstre i bildet), og da måtte vi jo padle en liten runde. Jeg har vært inne en gang før tror jeg, uten å padle så langt. Nå padlet vi sånn at vi fikk sett hva som befinner seg hele veien rundt. 

Etter runden ble det en liten matpause også, den tok vi tilbake ved Straumen. Her venter jeg på underholdning når den andre karen skal ut av kajakken, men det ble dessverre lite action. Jeg sto jo klar med kamera i tilfelle han skulle plumpe uti, men det gjør de jo aldri når man står klar med kamera.

Jeg safet da vi skulle gjennom straumen andre veien, det var ikke så aktuelt med riper i kajakken. Så jeg sikret meg skikkelig, så gikk det fint. Som sagt, kult sted, delvis på grunn av steinene som er murt opp på siden og sånn. Har det vært bro over her en gang i tiden, tro?

Her oppdaget jeg noe spennende som lå i tangen! Det var imidlertid litt heslig også. Det viste seg nemlig å være en dau og halvspist breiflabb, så det skal jeg spare dere for nærbilde av. 

Det ble stadig flottere på returen, da sola begynte å gå bak fjellene. Skikkelig fin dag, dette her. 

Skyene ble jo superdekorative! Det ble jo sånn at vi ikke akkurat hadde noen hast med å komme tilbake til bilene, dette var jo bare helt fantastisk flott. 

Dette treet synes jeg er så kult, det kunne liksom vært hentet fra en savanne noe sted. Savanner har vi jo ikke her, ergo blir det på en måte et veldig eksotisk tre. Og det liker vi jo? Jada! Litt synd bare, at det var akkurat for tidlig til høstfarger. Det kunne vært ekstra kult, om det hadde vært gule blader. Kanskje jeg må time det bedre nå i år?

Mer speiling på vei inn mot Rekøya igjen. 

Padler i solnedgang… Det må vel være den ultimate avslutninga på turen, rett og slett. To poster sanket i dag, padling på et sted jeg ikke har vært før (innerst i Gryttingvannet), og så flott himmel og speiling. Det er ikke hver dag man opplever.