Teistpollen midtvinters! Går det an?

Å sette kursen mot Teistpollen om vinteren er nesten dømt til å mislykkes, men siden jeg allerede hadde mislyktes med plan A (finne et sted å parkere og sette ut et annet sted) så gjorde jeg det likevel. Det er bra båthavn i Skjellfjorden, der man bare kan vippse en liten avgift og så er det alles gut at man står parkert der. I kontrast til en del andre båtforeninger, som heller vil være bobilparkering enn parkering for folk som vil bruke havet. Nok om det, her er jeg på vei ut Skjellfjorden, akkurat i tide til flott lys.

Det hadde nok vært helt fantastisk flott å padle på yttersida denne dagen, lysmessig, men sørvesten varierte veldig i styrke så det var ikke så aktuelt nå på vinteren. Innaskjærs er ikke vindstyrken like nøye.

Her har jeg satt ut før, men denne dagen var det ikke mulig å få parkert. Like greit egentlig, for det er et helsikes liv å få kajakken opp igjen den skråninga. 

En gang jeg padlet her i området så ble jeg overrasket av et ekstrem kraftig vindkast. Det var rundt her et sted, for det kom vind på langs av fjorden, og så samtidig over skaret til venstre her. Så møttes vinden og da skjedde det noe sprøtt. Men i dag var det fine forhold, selv om det kom en og annen rosse. Det var ikke i nærheten av den samme styrken, og det var nok bedre vindretning også.

Kult lite bygg, som har steinmurt vegg her. Ble dessverre litt på avstand, og lyset hadde begynt å bli dårlig. Jeg var fryktelig seint ute, siden jeg hadde gitt opp og egentlig var på vei hjem, da jeg plutselig stoppet satte ut.

Jeg skulle mot lyset, Teistpollen blir rett nedenfor der. Så jeg måtte med andre ord krysse fjorden. Siden det er kjedelige greier når det er så lite bølger, så valgte jeg å padle inn til der fjorden er smalest, og krysse der.

Det gikk helt fint, og til min halvstore overraskelse så møtte jeg ingen is i åpningen. Jeg padlet innover, og rundt her har det begynt å bli klart at jeg kommer faktisk til å komme meg helt inn til posten – midtvinters! Jeg har måtte snu grunnet isforhold så mange ganger at jeg ikke vet hvor mange en gang. Så dette var overraskende!

Hit, men så kom jeg ikke lenger. Men nå var jeg helt inne ved posten, faktisk. Det lå bare is helt innerst, så dette mildværet må virkelig ha gjort susen – og vinden har kanskje fraktet isen ut av pollen etter hvert som den har brukket opp, også. Det var jo faktisk 7–9 grader denne dagen, altså som en relativt vanlig sommerdag med gråvær.

Her fikk jeg bekreftet det som ante meg da jeg satte på den nye luka til skottet bak setet. Den er både glatt og stiv, og helt umulig for meg å få opp når jeg sitter i kajakken. Det har ikke skjedd før når jeg har byttet ut tidligere, så det er ganske irriterende. Det skal faktisk ikke være noe problem å få opp denne luka. Minuspoeng til Valley der altså. Det er for dårlig.

Returen gikk i skumring, så den er det lite bilder fra, men den foregikk da også ganske så midt utpå fjorden, for å få maks ut av medvinden.

Den forbaskede GPSn logget ikke en eneste meter før den slo seg av. Den tåler ikke å bare bli slått på, rett og slett. Hvis ikke jeg gjør noe i menyene så slår den seg visst bare rett av igjen ser det ut for, jeg testet nemlig tre ganger etterpå, og det samme skjedde. Men ruta var noe sånt som på bildet her. Snirkling langs land mens det var høvelig lyst, kortere vei da mørket begynte å komme.

Ikke så langt eller veldig spennende, men det ble nå litt padling for ryggen og frisk luft samtidig. Det var langt bedre enn å bare kjøre rett hjem igjen, som jeg først var i ferd med. Får være fornøyd med dét.