Det var litt vind imot i dag, men ikke sånn at det ble tungt å padle. Den var heller ikke så kald og sur som vintervinden har vært. Det var rett og slett litt vårlig i dag. Så vårlig at jeg hadde tatt sommerhjelmen.
Sånn parkerer man på sandstrand! Da slipper man både sand i skoene, og på kajakken. Jeg gikk nemlig en liten tur på land her, for det var en stund siden sist nå. Jeg fant spor etter oter, noen ferske også, men klarte ikke å finne noe sted den pleier å gjemme seg. Men en fast spiseplass, det tror jeg den har her.
Derfra gikk turen videre til Holmsnesøya, der Wenche og jeg var på overnattingstur sist sommer. I dag var det langt fredeligere, fuglene der har ikke begynt hekkinga ennå. Fint sted, men nå hadde jeg sett at det ikke var allverdens med verken tungsjø eller vind, så jeg padlet videre for å sikte på Skjervøyan.
Men først måtte jeg ta bilde av et pålitelig vårtegn.
Gåsa er nemlig kommet! Disse her satt i tydelig profil mot himmelen, nesten som at de ba om å bli fotografert. Foreløpig er det imidlertid bare grågås jeg har sett, de store flokkene med hvitkinngås og kortnebbgås har jeg ikke sett noen av ennå. Men nå må de være like rundt hjørnet, tror jeg.
Ved enden av Holmsnesøya fikk jeg bekreftet at det var rolige nok forhold til å sette kursen videre utover. Sannelig skulle jeg få samlet begge postene i dag, det hadde jeg egentlig ikke trod da jeg satte ut. Kult! Men jeg kjente dessverre godt at padleformen er i vintermodus – altså ganske begredelig. Det må padles mer fremover, det er helt klart.
Vel framme ved posten merket jeg at jeg var blitt sulten. Så jeg tok turen i land og laget meg litt varm mat før jeg tok fatt på returen. Fin liten plass, dette.
Jeg var egentlig forberedt på at jeg kunne bli nødt til å legge returen en annen vei, hvis vinden tok seg opp. Men det slapp jeg, for det ble fine forhold der også på returen. Et par plasser bygger sjøen seg litt opp, men det er ikke så mye at det blir et problem når det er så lite tungsjø. Lite trøkk i sjøen i dag.
Fint lys ble det også!
På returen kom jeg akkurat over ved Silsandholmen, så jeg fikk tatt snarveien.
Det var i grunnen greit, for siden jeg hadde vært en tur på land og laget meg mat, så var jeg senere tilbake enn jeg hadde tenkt. Så jeg padlet korteste vei.
Tilbake ved småbåthavna ble jeg møtt av en gjeng hestehov som jeg ikke hadde lagt merke til da jeg satte ut. De er jo veldig tidlig ute på våren, så de var blitt en hel gjeng allerede. Jeg var veldig spent da jeg skulle være kajakken opp til bilen, på hvordan ryggen hadde tålt skulderbæring før turen og halvannen mils padling. Det gikk aldeles strålende, så da har jeg omsider blitt merkbart bedre! Hurra!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentar - ja takk! :)