Wenche vant straumpadlekurs på Vinterpadletreffet i 2024, og skulle ta med seg meg. Så 17. mai-helgen hadde vi booket oss inn på Hamarøya. Riktignok ikke for straumpadlekurset, for det var blitt avlyst, men vi beholdt bookinga på hytta og dro av gårde med kajakker på taket og annet turutstyr i bilen, for ei turhelg uansett. Værmeldinga var litt suspekt, men det var i hvert fall flott på 17. mai!
Vi var egentlig litt sent ute i forhold til de andre som skulle til Hamarøya. Det var imidlertid fordi jeg var ganske sliten, så vi stresset ikke men kjørte med god tid til ferga, så det ble en softis på fergeleiet, blant annet.
Dermed var de tidlig klart at vi ikke kom til å bli med de andre på dagens padletur, så da vi fant ei turløype som ifølge internett'n skulle være både lett og fin, så stoppet vi og gikk heller en tur til fots.
Første stopp var en liten avstikker, antagelig ei sånn kjempelett-løype som lokale bruker når de bare skal ha seg en ytterst kjapp tur. Men det var jo fint her, da. Furuskog e fine greier, det er jo det jeg liker med Hamarøya.
Sånn som denne her for eksempel, viltvoksende bonsai-furu. Ekstremt kul, spør du meg. (I og med at dette er min blogg, så er det faktisk fasiten at den er det, he he.)
Helt oppe ved Storsvakollen så fant vi også furuer som var store nok til å klatre i dem. Kule de også.
Til og med på nært hold! Skikkelig fine mønstre på furuer, og farge.
Turen nedover var selvfølgelig av den lette sorten. I solskinnet ble den litt fuktige steinen skikkelig glinsende kul. Nesten som at vi gikk på en sølvsti nedover, slå den du. (Ok, en gullsti hadde vel vært enda mer stas, men dog.)
Etterpå fant vi frem til campingplassen vi skulle bo på, og traff flere av de andre. De hadde visst hatt en helt fantastisk tur på yttersida den samme dagen. Det var forresten ikke så verst på campingen heller, som vi ser. Selv om hytta var av den enkle sorten. Den fungerte utmerket til å sove i likevel.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentar - ja takk! :)