En siste tur med bergenseren før han skulle dra hjem. Hadde klart å holde ham i området en ukes tid etter askr, det var jeg høvelig fornøyd med. Da hadde han rukket å få se litt forskjellig. Heime var det sørvestlig vindretning, noe som skulle passe fint for Skjervøyene. Da vi kom til Vik for å sette ut var det imidlertid blikkstille der. :( Jaja. Fint var det nå uansett. ;)
Det var nokså flatt utpå også. Jeg hadde for anledningen tatt minien, jeg har jo planer om å venne meg til senkekjøl (bergenseren har tatt bort roret på den - med tillatelse) og lære meg Shuna-åra skikkelig. Da går det treeegt med meg på flatt hav.
Caps-padle-kompiser på tur i sola. (Har man teleskopstang til Goproen, må jo den benyttes.) Jeg må huske å kjøpe flere mens de ennå finnes. Vi ha flere farger.
"-Men hva med å padle gjennom der det er smalest, det er gøyere!" Jadaaa. Sånn forsvant han noen ganger. Jeg liker ikke så veldig smale passasjer der det er noe som helst drag i sjøen jeg da, men det har visst flere satt seg fore å gjøre noe med. Så jeg vurderer å bare gi meg på det først som sist.
Imellom de to siste bildene et sted mistet jeg forresten Yt-pakken min. Pleier å drikke en sånn på hver tur, de er så praktiske. "Håper jeg finner den på tur tilbake" tenkte jeg høyt da jeg ble tørst. Jaaa, mumlet Hallvard. "- Men eg væddaRR tusen kRone på atte itkkje du gjøRR det..." (Betyr cirka at "Men jeg vedder tusen kroner på at du ikke gjør det")
Jaja. Synd men sikkert sant, det. :)
Stein, stein, stein, og midt inni der er en mikroskopisk bergenser. Sånn var det. Var det et innsmett imellom steinene, så stakk han. Etter en stund så han seg liksom tilbake med et sånt spørrende uttrykk - hvor blir du av? Jeg skjønte omsider at han virkelig mente å tro at jeg skulle følge etter.
Bilder av fine steiner med kule ting på, blir ikke like kule tatt med GoPro. Jeg må skaffe meg nytt kompaktkamera snarest. Er bare i tvil om hvilket, siden de forrige som skulle være jækla bra, tok kveld uten noe åpenbar grunn. :(
Dette bildet satte jeg derfor ut på oppdrag, Boss'n fikset det. For det var veldig fint lys på denne tangklasen. (Som selvsagt hang imellom noen steiner man kunne padle imellom.)
Her faktisk! Som vanlig med Boss'n på andre siden av passasjen...
Bilde stælt fra Hallvard Torp
Tankebobla her er sensurert, men jeg ga meg til slutt og padlet ut forbi den der jækla steinen. Jeg ser jo at det ikke er farlig, men når det er (bittelitt, bare!) drag i sjøen som driver og sluker og virvler rundt stein, så ser jeg ikke helt hvorfor jeg skal padle akkurat der i noe skjørt billigdritt av en kajakk. Og hvor i huleste skal jeg sette åra når det ikke er plass på sidene? Steingale folk altså.
Stein gal. Her er vi på tur tilbake tror jeg. På turen tilbake var det like flatt bak Skjervøyene som det var på turen ut. Plutselig, innpå flaten der, så jeg noe kjent flytende. Det lignet da veldig på... Kunne det virkelig være...
"- Du, hvor mye var det du veddet på at jeg ikke ville finne den YT-flaska igjen, egentlig?"
Tadaaa!!! Eier og Yt-flaske gjenforent. Stor lykke!
Ja, gjensynsgleden var vel stor i seg selv, men det man ser på bildet er nok mer en ren skadefro over å ha KNUST en bergenser i veddemål. Aaaaaaah, HERLIG, ha ha ha! Da fikk jeg lært ham én ting til før han dro hjem. :D
Forøvrig takk for besøket - kom snart igjen.
Etterord
Det kan vel muligens være, sånn rent uoffisielt og teoretisk altså, at også jeg har lært noe av besøket. (Det kommer jeg imidlertid selvsagt ALDRI til å innrømme på noe som helst vis!) Offisielt er bergensere selvsagt utålelige, brautende og tar veldig, alt for stor plass. De brøler gomÅÅÅÅRRRRRæNNN og hva det skal være.
Mer uoffisielt kan det hende at... Ja det skal jeg ikke ha sagt, altså, noe annet. Men teoretisk, uoffisielt, kunne det kanskje være at noen kunne synes, muligens, at en og annen unntaksbergenser i beste fall - dersom ting elleres lå til rette for det, ikke er av den helt verste sorten, og kan være - ja om ikke sånn direkte fenomenale, så i hvert fall ikke helt for jævlig teit, stygg, pyton, bråkete, ful, fryktelig, fjottete eller fæl.
;)
Etter en litt forblåst tur utenfor Andøya var det på tide med litt stillhet på havet. Vi tok turen til Bø for å padle til Gaukværøy og Litløy, som bergenseren hadde gått glipp av på ASKR. Jeg nevnte i forbifarten ordet "hule" - og det er jo stein - så da måtte vi dit også. Her er vi klare for å padle ifra stranda på Fjærvoll.
Ganske kule sånne luftspeilesynsbedrag. Holmer og skjær i horisonten så rare ut, og forandret seg hele tiden. Tøft.
Det er ikke rare draget som skal til i sjøen før det bryter så smått på stein.
Like forbi Skårvågen (retning hule) kom vi forbi en liten skarvekoloni i berget. Oyoyoy... Dette hadde ikke bergenseren sett før, fram med kamera. (Joda, det er jo kult nok med hekkende skarv, men har de ingenting der i Bergen?) På det ene skjæret var det en tøffing som satt mye lenger enn de andre - det viste seg at han slett ikke var så tøff antagelig, han kunne bare ikke fly helt riktig ennå... Hehe, han så morsom ut i forsøket.
Så fant vi hule! (Hallvard er foran hula, midt i bildet - bare litt liten i forhold til resten.)
Her er både han og hula litt større. Det lå en stein midt i åpninga, så det gikk ikke an å padle så langt inn sånn som vannstanden var da vi var der (heldigvis, ellers hadde han HELT sikkert villet inn der!), ganske kul den også egentlig. Var liksom klemt fast der, på et vis, imellom sidene.
Bilde: Lånestælt fra Hallvard Torp
Jeg vil også med på et sånt bilde. Egentlig skulle jeg ha film av da jeg padlet alene bakover inn der, men da sviktet selvfølgelig den j@*la GoProen. Som vanlig.
Ganske stilig innover der, egentlig. Men er ikke så sikker på at det går an å padle inn der på fjæra sjø heller - det betyr kanskje at der er en til? Det kan man sjekke en annen gang.
På tide å sette kursen mot Gaukværøy og Litløy. Gaaanske fint, men gaaanske langdrygt å padle med minien. Hallvard mente at den ikke går riktig så sakte som jeg tror, men inni hodet mitt gjør den i hvert fall det. Og det er jo der motivasjonen sitter.
Flatt hav, likevel ble kajakken til Hallvard borte innimellom. Ser litt pussig ut på bilder, sånt. Her nærmer vi oss øya såpass at vi ser stranda vi skal inn på. :)
Gaillagaillagailla!!!
Dette bildet er med fordi jeg likte det selv.
Og dette er med så det ikke skal bli overvekt av bergensere i bloggen min, det ville jo være urettferdig. (Altså - bilde stjælt fra Hallvards minnekort igjen.)
I land på Gaukværøy for pause og pizza. Broccolipizza, veldig godt faktisk. (Så liker jeg heldigvis broccoli da, ellers hadde den nok ikke stått høyt i kurs.)
Boss'n bosset rundt og fotograferte. Fotografer som blir fotografert selv går nok aldri av fotomoten her.
Kommer det alltid litt sånn her kul himmel når man er på Gaukværøya, tro? Har sett det før der ute ja. :)
(Ikke så helt) sporløs ferdsel.
Ellers sendes en takk til Eirik for benken, som han skrudde ihop av rækved i fjor - og som fortsatt sto der ute. Den var god å sitte på ennå. Glemte dessverre å ta bilde.
Ute ved øya er det fint også under vann, så klart. To seler så vi her, men de gadd ikke komme svømmende da jeg dreiv og tok bilder dessverre. Det kunne blitt enda kulere.
Nei, så var det å komme seg i kajakken igjen, vi skulle jo runde Litløya også, og det begynte å bli kveld. Vi fant en rækheks i fjæra, men det fungerte overhodet ikke å ta bilde av den med GoProen.
Fælt bilde, men det beviser at bergenseren nå har rundet begge øyene. Plutselig blåste det litt da vi skulle herifra inn til land, men det var bare fint egentlig. Så virket det som kajakken min var kjappere, he he.
Egentlig begynner det å bli utrolig kjedelig å pakke ut av kajakken, ha den på taket og sånn. Men det må dessverre til. I hvert fall var det en fin tur (igjen, sjokking - nei?) som absolutt var verdt bryet.
Hallvard, som jeg kaller Boss'n fra Bergen, hadde et sterkt ønske om å padle Andøya. Et døgns utsettelse med padletur til Risvær hadde ikke gjort noe med det. Han var om mulig mer bestemt. Og når jeg også egentlig hadde det øverst på lista for i år så... Ja. Værvarslet var ikke perfekt - men vi var enige om å gjøre et forsøk likevel. Allerede da vi kom til Andenes for å sette ut, så det ut for å bli verdt forsøket - en nydelig himmel.
Foto: Hallvard Torps selvutløser
- Og enda finere skulle det bli, selvsagt. Når kveldshimmelen byr opp til dans, er det bare å svinge seg. Her er vi klare for dét - bildet har jeg på ærlig vis stjålet fra Boss'ns selvutløser, på en måte.
Før avgang sendte jeg melding til opphavet, ettersom vi neppe ville ha særlig tilgang til internett (og dermed værvarsel) underveis:
"- Er på tur til Andenes for å padle vestsiden av Andøya. Send melding hvis de melder noe fæl vind plutselig de neste dagene, er jo ikke på nett."
Svar: "Det meld no allerede kuling"
"- Jo, men sånn enda meir enn det."
Svar: "Liten SV kuling 12 m/s torsdag for Andenes"
"-Det var jo liten kuling utenfor Skogsøya på Maraton, pis åf keik. Neida, vi ser det an, Hallvard har god peiling. Men begynner det å melde mer enn det holder det jo ikke å se det an."
Svar: "Liten kuling er for mye, så jeg sier like godt fra med det samme"
...
Jaja, det var bare å komme seg ut av havna i Andenes, og bortover langs solnedgangen. ;) (Vel, å komme seg ut av havna der er egentlig ikke barebare, det står pinner og merker og alskens, overalt. Muligens lett i kajakk, er nok betydelig verre i større båter.)
Dette bildet heter så klart "Hallvard i solnedgang"...
Vi så havsule i solnedgang også, men det rakk jeg ikke å få bilde av dessverre, så her er heller Hallvard en gang til...
Det var liksom ikke måte på farger. Noen ganger kan bilder se manipulerte ut, uten at de en gang overdriver. Det var rett og slett skikkelig heftig.
Lundefugl i solnedgang prøvde jeg på, men de hadde en tendens til å komme forbi riktig plassert, akkurat når kamera var lengst unna. Så dette var det nærmeste jeg kom.
Mhm. Vi liker stein. Vi kunne selvsagt gått i land på den stooore, flotte sandstranden vi ser lenger bak i bildet men... Neida. Vi liker stein, vi. :) Nei jeg kan ikke bare skylde på bergenseren. Jeg liker stein sjøl. Kanskje ikke aller best der jeg skal i land, men dog.
Bleiksøya sett ifra Otervika, camp 1. Planen var vel kanskje å ta en runde rundt her neste dag hvis været var ok.
Han var nå søt da, forresten, bergenseren: "Ååå, se der! Et kvalbein! Oyoyoy!"
Responsen var ikke riktig like entusiastisk (jeg tenkte litt for tregt): "Mmmmm..."
Jeg skjønte akkurat litt for seint at det kanskje ikke er like hverdagslig overalt. ;)
Vi kom seint i gang dagen før og dermed ble det også sein kveld, og sein morra. Og da blåste det. Vind. En del vind. Ikke sånn overalt, masse vind - men rotete, slengete vinder. Sendte melding til opphavet om at det var noe vind i dag, så vi var på land. "- Det høres klokt ut", kom det i retur.
Vet ikke helt hva denne rustdingsen var, men den så ut som en gigantisk, gammel fakkelboks. Ganske kul egentlig. Men hva er det egentlig den har vært for noe, tro?
Ja, vi var oppe i skaret og tittet ned på andre siden. Der så det rotete ut med vinden, men absolutt overkommelig. Så vi pakket alt i kajakkene, for å dra et stykke videre. Vi regnet kanskje ikke med å komme så veldig langt, men et stykke så vi nå for oss å komme. Her er vi i ferd med å runde det første neset - bokstavelig talt stille før stormen. :S
Jeg skjønte raskt at Hallvard er enda verre enn de mannfolkene jeg er vant med, når det gjelder stein og sånt, man skal ikke bare padle gjennom der det kan padles gjennom - men det skal helst være aller smalest, mest stein og tja - action, antagelig. Jaja. Action er vel bra det.
På andre siden av neset var det andre forhold. Ikke svære bølger rullende inn fra havet, nei det var det ikke. Men det var vind - og de kom i rosser. Det var litt kult, for havet var jo stille når det var stille, så kunne man se på overflaten at vinden kom susende, og så plutselig fikk man den midt i fleisen. Nåja, jeg syntes ikke det var SÅ kult, for det kom litt brått på. Og jeg syntes de ble liksom litt sterkere, de rossene.
Etterhvert fikk jeg nok av både vind og den her gale bergenseren. Som prøvde å roe situasjonen med diverse ting da jeg vurderte å bli hysterisk (jeg BLE sikkert hysterisk i hans øyne), med at jeg havnet da ikke andre steder enn på land. (Stein, det var STEIN som var land!) Gale bergenser. GAL! Han kan gjerne ha hjelm med seg.
- JEG VIL IKKE PÅ LAND! (Det er sitert helt fritt etter en noe sviktende hukommelse.)
*Har hun roet seg litt ned nå tro* (Kvalifisert tankegjetting)
Sånn ser Hallvards cockpit ut ifra innsiden, GoProen havnet der mens Hallvard prøvde å padle oss (jeg var fortsatt i streik) litt utover fra land.
Imens hadde jeg tenkepause. Gale bergenser, liksom. Men strengt tatt - njæ, det var nå ikke noe store bølger der eller noe sånt, det var bare sterk vind. Ja det var ganske sterkt etterhvert altså, det kom susere rundt hjørnet (Som vi i ettertid har oppdaget heter Belgen! Blåsebelgen?) som jeg ville hatt problemer med å holde meg oppe i fra siden. Ja, på land også, egentlig.
Men nå kom de da rett imot... Hmmm... Fikk tenke litt i fred mens han bergenseren ryddet litt opp. Tjæææ... Var det ikke løyet litt? Joda? Visst? Vente litt og se om det holder seg... Løye enda mer...
Jeg foreslo å prøve en gang til. Han var ikke tungbedt, det ville være drøyt å si.
Det endte på dette viset, kort fortalt. Lengre fortalt, så kom vi til imellom neset og Belgsholman, men jeg så det var mye hvitt rundt svingen, og syntes vinden ble sterkere, og var usikker på retrettmuligheter. Jeg ville snu mens det gikk an å snu en Inuk. Hallvard prøvde å motivere - men når denne damen har bestemt seg, har hun bestemt seg.
Mulig han er glad for det, uten at jeg skal være påståelig. Men det var bra sterk vind i kastene. Hvem vet hvordan den ville vært rundt hjørnet. Feisbukken til den andre karen sier forøvrig: "Prøvde meg på Andøya, men kastevinder på rundt 25-30 m/s stoppet framdriften. Fikk ENORM respekt for været der oppe."
Her var det vel egentlig begynt å roe seg.
Jeg skal ikke krangle på vind. Det var sterkt nok for meg i hvert fall. Og nå følte jeg på en måte at budskapet mitt når jeg snakket om landskap, vær, vind og andre forhold nådde litt mer inn. En ny forståelse var skapt, he he... ;)
Hallvard leier kajakkene bort til bedre landingsplass.
Vi endte opp på stranden litt før (!) der vi campet den første natta. Pussig nok var ikke Hallvard like lysten på steinlanding lenger. Mulig han hadde fått nok action for den dagen, jeg vet ikke. Men det var ikke meg imot, selv om jeg strengt tatt liker dårlig å få sand på alle tingene mine.
Det fikk jeg. Det blåste en stund godt her også, i rossene ned dalen. Denne stranden er bra stor, det er mye sand. Men det roet seg sånn høvelig her også, etterhvert.
På kvelden ruslet vi en tur bortover stien imot Bleik, for å få telefondekning. Det var jo nå rimelig opplagt at ikke bergenseren kom til å sitte på noe fly dagen etter, heller, så... Vi fant ikke mer dekning enn at SMSene begynte å ry inn hos meg:
"Er du ute på padling? Kan ikke være så gode forhold langs kysten av Andøya nå."
"Hvordan går det? Har dere vind? Er dere kommet på land?"
Jepp. Vi satt trygt på land igjen. ;) (Det var aldri veldig farlig, vi tok jo ikke på hjelmene en gang!)
Her er da camp 2. (Camp 1, natta før, blir til høyre for dette bildet.) Teltet kan ses nede i høyre hjørne. Ganske tøft sted? Trivdes godt her. :)
Bleiksøya er det tatt mange bilder av, det er ikke så rart. Den er nokså fotogen.
Sopp på morkent russetømmer var kult, men ikke like lett å få et fint bilde av.
På morrakvisten neste dag sier Hallvard litt sånn tilforlatelig: "Du, no skall eg lage nåkke havRegRøt... Vil du ha?"
- Til min store forskekkelse hørte jeg meg selv svare, forbausende entusiastisk: "Ja!"
Riktignok har jeg vært åpen for å smake på havregrøt, det er jo tross alt det de kuleste utefolkene spiser. Men jeg har liksom ikke hatt behov for å være kulest, jeg kunne godt være litt mer halvkul og spise bedre ting...
Velvel, har jeg sagt A så måtte jeg spise D. Optimisten fyrte opp en porsjon større enn jeg vanligvis spiser av risengrynsgrøt til middag (ikke at dét er så mye forsåvidt). Vel, jeg spiste mer enn man skulle tro. Det var - ikke direkte godt - men slett ikke stygt heller. Men jeg merket HELT tydelig når nok var nok. Nok om det.
Dette fant vi i fjæra, ganske tøft. Det lå masse der, noen av dem var skikkelig kule. (Mens andre var mer skumle, så ut som en hånd som stakk opp mellom steinene. Heldigvis var det ikke et lik.)
Vel, vi syntes vi hadde forsøkt nok i stormen dagen før, og var klare for å avslutte turen som skulle gå Andøya på langs. Noe må jo stå igjen så bergenseren har noe å returnere for, kan ikke servere dem alt på en gang heller.
Turen tilbake til Andenes tok jeg ingen bilder på, og hvis noen lurer på hvorfor det er så mange GoProbilder i denne bloggen så har det samme årsak. De fleste som ikke er tatt med GoPro, var med lånt apparat. Kompaktkamera tok nemlig kvelden. Helt uten grunn. GRRR! Vi fant også havsulene på returen, men jeg glemte å stjæle bilde av dem hos Hallvard.
- Men returen var fin, noe bølger og ellers det vanlige (flotte) landskapet vi har rundt her. Da vi nærmet oss moloen utafor Andenes hørte jeg den vanlige entusiasmen fra Hallvard, når han ser noe som helst her i området: "Oyoy, se fuglen som står på staken og tørker vingene!" (Skarv)
- Mmm...
"Åja... Var det også gammelt nytt kanskje..."
;)
Det er så fint at det kan komme folk utenifra og minne oss på hvor fenomenalt flott vi har det her. På Ringstad sto vi noen og snakket om Trollfjorden, den var vi nå mest litt lei av nesten, på en måte litt sånn oppbrukt. Tja. Det er flott, og å la seg bli lei og lukke øynene for det vi har her, er bare dumt, selv om vi også har andre ting enn de mest kjente. Må vi hyre inn en bergenser nå og da, for å minne oss på det vi har, så la oss gjøre det. ;)
For det ER kult med kvalbein, det ER flott med skarv som tørker vingene på stakene vi padler forbi, all sel og fugl og jeg har ikke tid til å sitte hele kvelden og ramse opp - men kunne gjort.
Andøya på langs ble det ikke denne gangen. Men jeg tror kanskje turen ble enda flottere sånn. Mener det ble nevnt noe om den fineste turen man hadde vært på - nå kunne jeg vært tøff i trynet og sagt at det nok var selskapet som gjorde det, men det tror jeg nok ikke det (bare, he he) var. ;)
