Stø-Nyksund-Stø

Lørdag var det meldt finvær, og muligens årets siste sommerdag (selv om det er høst, ja - sommerVÆR gir sommerdag...) - så da var det ut på farten igjen. Denne gangen var det utsetting på Stø, og så padlet vi til Nyksund og tilbake, via en del holmer og skjær. Dette blir jo på yttersiden, så her er det mye kul stein å se på.

Kartet over dagens rute. Litt hit og dit - bedagelig tempo.

Skarven liker sjelden at man kommer veldig nært, da stikker den av. I grunnen veldig artig å se på, for de sliter ofte litt med å komme seg skikkelig på vingene. Noen ganger ender de rett og slett i vannet, sånn skikkelig. Flott fugl, en av de kuleste vi har.

Det var helt blikkstille denne dagen, knapt et vindpust på hele turen. Men litt drag i sjøen er det likevel - man trenger ikke merke det i padlinga, men kommer man forbi et brott så hører man det godt - og ser det. Dette skjæret her kom det sjø inn rundt begge sidene på, sånn at det ble masse luft i vannet her på innsiden av det. Like før dette bildet ble tatt var det skikkelig masse skum, lyden hørtes akkurat som når man har skumbad i badekaret. :) Og vannet var sånn "pisket" med masse luft. Tøft.

Mer tøft... (Jeg holder meg på god avstand med kameraet...) Sånn ser altså blikkstille hav ut på yttersida.

Etterhvert kom vi innover mot Nyksund, hvor den her sto i "innseilinga". 

Virkelig en flott dag. (Helt til idyllen her ble brutt av en ufordragelig unge i gummibåt med påhenger, som antagelig aldri hadde sett en kajakk før. Direkte innpåsliten, bråkete, bråkjekk - og jææævlig irriterende.)

Innved moloen lå en båt noen har hatt det litt skøy med. Nyksund er en populær plass for kunstnersjeler, så det skulle vel bare mangle om ikke folk pynta båtene sine litt også.

 Vi bevilget oss en tur på land for å strekke føttene også, i det flotte været. Jeg la merke til at det var ganske stille (når gummibåtungen forsvant) bortsett fra de innbyggerne som satt og spilte og sang lenger borte på brygga. Det var jo ingen krykkjer her lenger! - Men jeg hadde ikke før sagt det, så kom hele gjengen hylende inn fra matfatet ute i havet, de hadde nok bare vært ute til lunsj.

- Det følte vi også for, så vi spiste en fiskesuppe på Ekspedisjonen før vi dro videre. God var den, og brødet som hørte til var nyyydelig. Kan bare anbefales. 

Sånn passelig vindskjev, disse her. Sånn blir det når ting plasseres på skjær på utsiden her, litt sånn krokete og skakt.

Nyksund sett på avstand, utafor moloen.

På tur til Nyksund hadde vi passert en selkoloni, vi tok turen innom der på retur også for å se om de holdt fast til der eller de bare var på tilfeldig besøk der sist. Det ser ut som de bor der, for de var der da også, ganske så mange. Veldig nysgjerrige, de stakk hodet sånn her langt opp av vannet for å se. Men ikke alle så oss, før de stakk hodet opp like ved oss - da skvatt de, laget et helsikes plask, og dukket under... He he he. (Jeg skvatt litt jeg også da, av plasket like ved meg, må innrømmes...)

 Like bortafor satt skarven, men den var litt tøffere denne gangen. Så var det på tide med en tur på land igjen, man må jo ha mat innimellom og vi hadde brukt god tid så nå var vi sultne. Vi padlet inn og gikk i land på ei sandstrand som var ganske så fin. 

Vi var jo bare noen kilometer fra Stø, men likevel... Vi flirte godt da Monsen (ikke Lars, men denne katta) kom trampende (ok da, katter smyger men likevel) ned fjellsiden mot oss. Så litt løveaktig ut, sånn krage rundt halsen. Litt skummel. (Nei, jeg har ikke katt.)

Plask!

Men nei, ingen kval denne gangen. (Selv om det ses f.eks. spekkhogger utenfor her fra tid til annen. Men så heldige var ikke vi.) Enkelte synes det er stas å slenge seg ut i det iskalde vannet, nemlig. Monsen var ikke mer begeistret for bading enn jeg var selv, så han lusket seg unna. Jeg foretrekker badekar, og varmt vann.

Vi satt ikke lenge før det kom flere trampende, først dette mennesket og så en gjeng til ei stund seinere. Det var ikke egentlig så rart. For det første var det jo fint der - og så går det ei turløype mellom Nyksund og Stø - Dronningruta. Dronning Sonja har nemlig gått den en gang, og da synes folk det er stas å traske langs samme stien som hun har gjort. (Vet ikke om de må gå på do bak samme tua også.) I hvert fall, hovedruta går vel oppe på fjellet, men så går man gjerne her nede på returen - eller omvendt.

Vi blei værende på stranda til sola nærmet seg horisonten, det var jo såpass kort tilbake til Stø nå, og vi ville ha med oss de fine fargene som blir rundt solnedgang for tiden.

Strå i kveldssol... Litt klisje, men det ER jo litt fint... (Og så testet jeg litt kameraet... Bildene som er tatt på land i dette innlegget, er tatt med speilrefleksen, resten er tatt med det vanntette kompaktkameraet.)

 Og så et par "padler i solnedgang"-bilder... Elg er ut. ;)

Så gikk sola ned, og da padlet vi rett og slett til land og kom oss heim før det ble bekmørkt!

Fin tur, hvis dronningen bare har gått ruta til fots, så kan jeg herved anbefale å prøve padleveien også. Veldig fint.