Holm

Søndag - og tid for klubbtur med start fra Holm, såkalt nybegynnertur. Tror faktisk denne turen gikk på dagen ett år etter at jeg kjøpte kajakken min og begynte å padle, så da hadde jeg vel et slags ettårsjubileum padlemessig? Som i går var det blikkstille da vi startet, men i mellomtiden var det blitt gråvær. Etterhvert ble vi sju stykker på denne turen, hvis jeg talte riktig nå i etterkant.

Vi padlet nordover ut til holmer og skjær, som vi så snirklet oss innemellom. Enkelte plasser var det sånne kule passasjer som her, da måtte vi selvsagt se om det gikk an å komme seg gjennom. Og det gikk det.

Tracket fra turen.

Selv om det er stille blir det litt sånn her rundt steiner og skjær, og enkelte MÅ jo bare...

Ååååå, så artig... Småunger digger å splæsje i vann, kaste stein eller hoppe i sølepytter - når man blir stor kjøper man seg altså heller kajakk og padler rett inn i splæsjer som lager seg selv. Lurt! (Så slipper man også at fjæra blir tom for stein.)

Det fine med å være flere ilag på tur, som her på klubbtur, er ikke bare at det er trivelig med selskap. Når man er flere ilag, og har med dreven turleder som sikkerhet, så kan man tøye grensene sine litt, og prøve seg på ting man ellers ville holdt seg langt unna. Her har vi en liten kameratredning som gikk helt fint selv om det kunne se litt skummelt ut innimellom bølgene. Det var nemlig en litt kul plass her, hvor det kunne bli litt fres. Jeg padlet imidlertid igjennom i rolige forhold, ante ingen fare...

 - Men her kan vi se hvorfor det ble velt på en av de som kom etter meg. Dette er samme plass, sett fra motsatt side når det padles andre veien. En sånn her bølge lå bare og ventet på noen som så lite erfaren ut på sånt (rart den ikke tok meg), og svosjh! Egentlig ganske urettferdig. Men så lenge det går bra (og det gjør det jo som regel!), så er det jo bare fin trening.

Den som går rundt får jo trent seg på redning - noe man BØR gjøre. Helt supert å få gjort det i bølger, få følelsen med å komme seg ut av kajakken og sjekke at man med kamerathjelp kommer seg oppi igjen - også under sånne forhold. Kjempelurt. Egentlig burde man dra på tur med andre, og sørge for å gå rundt på vanskelige plasser så man får trent. Vi burde rett og slett fulgt eksemplet, vi andre som var med.

Gjorde vi? Niks. Jeg er slett ikke tøff nok...

Turen gikk videre utover, det var jo flere skjær å padle imellom... Det kom et lite vinddrag også etterhvert, ikke sånn at det ble vanskelig, men akkurat sånn at det så ut som sjøen vurderte å livne til.

Vi måtte forkaste første alternativ når det gjaldt pauseplass, det gikk noen værer på holmen og turleder syntes nok de så litt olme ut. Så vi endte opp på denne stranda her - jeg tror det er den styggeste plassen vi har lunsja på noengang, men vi fikk nå i oss mat likevel. I pøsregn. Sommer den ene dagen, høst den neste. Nordnorsk full pakke liksom, denne helga. Men høststormene må gjerne vente, så lauvet får henge på trærne litt til

Så var vi tilbake ved Holm, det ble litt rulle- og sculletrening før vi gikk i land. For min del består den slags trening foreløpig mest i å venne meg til å ha hodet og meg sjøl under vann for det holder egentlig i massevis. Sjøvann er KALDT. (Særlig når man har tørrdrakt som lekker i halsen...) Så jeg bare øvde på vrikking og var under et par ganger for å snurre meg opp på baugen til de andre, til jeg følte at jeg holdt på å fryse ihjel, da ville jeg i land. Det var imidlertid mindre skummelt enn forrige gang, så det er nok lurt å gjøre det med passelig jevne mellomrom.

Vi får se. Det blir vel neppe VARMERE utover...