Offersøy-Kjeøya

Facebook i helga: "Noen som har lyst å være med å padle ut fra Offersøy på søndag? Turen blir en rektur for å se om man finner noen flotte brott og skjær som man kan leke på og ved, ved en senere anledning. Er meldt fint vær, med lite vind, så det blir rolig."

- Joda, en tur fra Offersøy sammen med Tom passet bra i dag så jeg hev meg med. Det var jo speilflatt på sundet her heime pluss jeg padlet her i går. Jeg har heller aldri padlet ut ifra Offersøy og området akkurat rundt der, egentlig ganske perfekt. - Når denne himmelen møtte meg ved ankomst, var det jo enda bedre.

Jeg var ikke sikker på om de i Lødingenklubben opererer med klokka "ankomme og begynne å gjøre klar", eller de har det sånn som det er her hos oss - klokka "ferdig, klar på vannet". Men da det var blitt klokka "langt over tidspunktet og fyren har ikke en gang ankommet enda" skjønte jeg at de nok har en tredje klokke-ting de opererer med som jeg ikke helt vet hva er.

Vel, jeg sendte tekstmelding om at "Jeg setter nå bare ut" - da dukket han opp før det hadde gått et minutt. Så det er mulig de står bak nærmeste sving og venter til de har fått SMS, hva vet jeg...
(Noen noterer at det er lurt å ha med telefonnumrene til hverandre når man skal på tur sammen. *Sier hun sånn passelig bråkjekt, uten å nevne med et ord at hun var inne ens ærend i huset etter tlfnr selv, etter å først ha satt seg i bilen uten...*)

I hvert fall, det var sannelig bra han kom! Det var nemlig ikke "bare å sette ut" der, med Inuk. Det var nemlig ikke plass til å legge den på tvers. Og ikke barebare å komme oppi på langs - og så har jeg jo skiftet til vinterstøvlene, det vil si noen som er 5-10 cm for lange. Det er en utfordring når man skal nedi sånn liten cockpit. Med assistanse gikk det jo bra, rent bortsett ifra at jeg tror setet gikk enda mer i stykker. Også en utfordring når man skal nedi. (Hadde gjort så godt jeg kunne med gaffa, men det knaket nokså illevarslende.)

Her padler vi bortover mot Kjeøya. Vi oppdaget fort at det faktisk var litt vind i dag. (Frisk bris med vindkast oppi liten kuling, var det målt på Rotvær i den tiden vi padlet.) Det var jeg overhodet ikke forberedt på, heime var det jo ikke et eneste vindpust. Men generelt var det jo knallvær!

Jeg har ikke padlet Inuken mye i det siste, det merkes dessverre. Spesielt siden jeg verken hadde hansker eller hette på meg, da skal jeg absolutt ikke risikere å gå rundt, da blir jeg jo ekstra ustabil... Så skvalp fra siden var ikke akkurat bedt om - men det er jo da man trenger det mest, så greit nok.

Noterer at jeg MÅ padle den i litt bølger nå og da i vinter også (gjerne tom som den var nå), ellers har jeg nok rykket helt tilbake til start før våren kommer.

Her bortover var det le og fint, med gammelt fiskebruk badet i sol. Nå var det blitt noe slags kunstnerkonferansegreier, visst. Det var helt tydelig flikket mye på, med nye vinduer og så videre, er jo fint at slike steder blir tatt vare på synes jeg.

Videre delvis rundt øya skulle vi, og så imellom. For lenger ut gikk det såpass hvitt at jeg ikke var tenkt meg dit i Inuken denne dagen i hvert fall. Den er jo nesten ikke til å få svinget med. Her i bildet skulle vi inn - jeg trodde først det var inn der like til høyre for rett fram for meg i bildet, men nei. Vi ser såvidt hodet på Tom til høyre i bildet - dit skulle jeg! Mhm. Ikke sjans i havet å få til med roret, da hadde jeg nok snart endt på skjæret. Måtte bare stoppe og holde et lite h@lvett med åra!

Så, det gikk omsider med litt innvendig banning, og resten videre gikk helt greit. - Ja altså, hvis man da ser bort ifra den ene gangen en bølge bakfra begynte å ta meg litt mot venstre, jeg svingte alt roret hadde til høyre men kajakken tverret mer og mer til venstre (! Rorkajakk hællo!!!) til jeg nesten hadde torpedert Tom. Samme sak, bare å stoppe helt og merschke og banne (høyt denne gangen i hvert fall) så fikk han padle videre høvelig i fred.

Handyman, notér. Fiks det j@vla roret, pleasepleaseplease. Minst en halv sjokolade i betaling.

Da vi kom tilbake til Offersøy padlet vi litt rett utover også, det var jo så fint lys. Og så var det noen brott der vi ville se litt nærmere på. Dog ikke så langt, ettersom jeg trenger omlag en fotballbanes plass for å få snudd denne driten motvinds (Ja, den der brems-metoden funker bare medvinds.) ble det ikke så langt.

Jeg hadde jo vent meg til den der Inuken og fått litt kontroll på hva, hvordan og når måtte til for å svinge, og at det tar litt tid/plass. Men nå har jeg padlet minien så mye i det siste, og den svinger jo nesten før jeg har tenkt det, så kontrasten ble litt stor igjen. Jeg må padle Inuken oftere bare jeg får den fikset, så jeg ikke blir så forbannet.

Dette er (noe av) Erikstadstraumen. Den kjører man forbi på tur til Offersøy. Det var her Remi (forhåpentligvis) lærte hvordan man ikke skal slepe noen i straum. Det må bli en straumtur hit en dag. Den svinger seg litt hit og dit, så den kan være kul. (I hvert fall så lenge man ikke er på slep.)

Jeg synes kanskje prinsipielt sett det er litt drøyt å kjøre omlag ti ganger så langt som man padler, men samtidig vet jeg nøyaktig hvor lei jeg kan bli av det Sortlandsundet i løpet av vinteren OG hvor sjelden det er andre blir med på vinterstid, så jeg synes jeg kan forsvare det likevel, denne ene gangen. Ja.

Fin tur. Fikk sett akkurat nok av området til at jeg vet jeg skal tilbake hit.