Han «Tykje» - Nordkapp LV

Jeg skulle kjøpe Kajakken, med stor K. Med en Tahe Reval mini og en Nelo Inuk fra før, var det bruk for den ultimate mellomtingen. Side på side med hjelp fra folk på Padleforumet, samt prøving av diverse kajakker. Jeg visste det jo egentlig hele tiden - min drømmekajakk måtte være en Nordkapp. Jeg lånte jo en da jeg gikk teknikkurset, har og aldri følt meg så hjemme umiddelbart i en kajakk før. Så det bestilte jeg, i slutten av juni 2013. Fancy glitterlakk og mønster, tilpasset skott og gode greier.

Den skulle rett og slett bli skikkelig kul, sånn her. Den ultimate mellomtingen, perfekt tilpasset meg for å skulle ha den bestandig.

Sånn gikk det som kjent ikke. Først i desember ankom den omsider. Nuvel. Sprekker. Det kom flere sprekker etterhvert også, helt uten videre. Slurvete finish. Feil skottplassering, som i praksis var verre enn standard, for nå hadde jeg jo ikke fotstøtter heller. Nå måtte jeg fylle plassen med skumklosser, så jeg ikke fikk ha bagasje der verken i skott eller cockpit. Surt. Og på første turen gikk det også opp for meg - det var jammen ikke kjølstripe der heller.

Valley foreslo prisavslag, forhandler foreslo derimot å ordne en ny så kunne jeg ha den som det var så mye feil med i mellomtiden. Jeg var selvfølgelig mest interessert i å få det jeg faktisk hadde bestilt - uskadet. Så da ble det ny venting.

Det var med en viss bismak jeg har padlet rundt i den, for den var jo en skuffelse istedenfor den o' så ultimate. Klossen den kom med var jo også bare halvparten så tykk som det jeg trengte for å ha fotstøtte, så jeg måtte bruke en rest jeg hadde liggende. Det innebar at jeg bare kunne bruke føttene i midten. Upraktisk i bølger og til rulling, når jeg skulle bruke lårstøttene - da ga det jo etter. Så den har ikke funket like bra til padling som den skulle, heller.

Utpå sommeren oppstod det også flere feil. Setet røk i juli, på flatt hav uten annen belastning enn mine kilo som satt i den. Nå har jeg hørt flere det har skjedd med, og når jeg ser på setet til den nye så er det grunn til å tro at de har oppdaget problemet og fikset det, om ikke annet.

Hva som skjedde med gelcoaten under er vanskelig å beskrive, men det skal neppe være sånn. Bobler og sprekker. Delaminering kalte noen det for, mulig de har rett.

Venting og venting og venting. Og venting. Lite oppdatering. Omsider kom den nye først i november 2014. Elleve måneder etter at den første kom.

Ny skuffelse. Hadde bare såvidt åpnet litt i plasten, da jeg så velkjente sprekker. Gelcoaten som skulle være uten glitter denne gang (siden jeg mistenkte at glitterlakk rett og slett tåler mindre enn vanlig gelcoat) var full av glitter likevel. Nuvel, det kunne jeg levd med. Det ser heller ikke ut til å være like mye sprekker som sist, og finishen er ikke like slurvete heller. Alt i alt bedre sånn sett.

Men skottet? Joda, det står nøyaktig samme sted som sist, det. Det er de sannsynligvis klar over også tror jeg, siden de har sendt med to skumklosser denne gang... De kunne jo gitt beskjed i det minste, så jeg kunne bedt dem å heller sette inn fotstøtter! Kjølstripe har de satt på denne gangen, men svartfargen på den og bunnen var blitt veldig lys - såkalt hvitt, rett og slett. Det er nokså stor forskjell på sort og hvit egentlig. Motsatt, rett og slett. Så langt ifra som man kommer, med andre ord.

Foto: Hallvard Torp

Foto: Bent Bakkan

I rest my case.

Forhandler ble om mulig enda mindre å høre fra enn før, så jeg sjekket hva forskjellige ting pleier å koste, trakk det ifra og betalte resten for det kom ikke innsigelser heller. Så i slutten av mars 2015 fikk den jomfruturen. Fortsatt med bismak og det hvite skjærer i øynene på bilder, men den er i hvert fall en Nordkapp LV.

Og tross alt, en Nordkapp LV er jo den feteste kajakken, helt deilig å padle. Litt tung for meg å holde på med løfting på alene, men det må bare gå. Når jeg sitter oppi ser jeg jo heller ikke den hvite bunnen, bare den svarte sømmen som skulle være hvit. Det kunne vært verre. Og ikke minst – den kan padles, og det godt.

Så var det bare navnet da. Etter den lange tiden og det helsikes styret, måtte det bare bli Tykje. «Never Ending Story» og Satan lå også godt an lenge, men så gikk jeg ned i kjelleren og så på den der den lå – da var det ikke tvil lenger. Tykje.