Fra Skjellfjorden til Godvikbotn og Teistpollen

Jeg skulle på årets første apriltur, vindretninga var ikke helt sånn som jeg hadde bestilt. Men jeg fant ut at det burde være fine greier å padle fra Skjellfjorden langs land inn til Godvikbotn som er en Ti på skjæret-post i sannsynligvis litt motvind, få noe slags medvind-ish og dra videre til Teistpollen, og så returnere til bilen derfra. Her har jeg allerede blitt litt i tvil, ved munningen av Skjellfjordden (også kalt Skjærfjorden). Den var litt sterkere ut her enn jeg hadde sett for meg – kunne det innebære en litt annen vindretning enn jeg trodde? Det skal lite dreining til i dette området, før vinden sneier litt annerledes imellom fjell og fjorder.

Jeg ringte den lokale «værvarslinga», nærmere bestemt en kjenning som bor ut mot der jeg skulle, og fikk sjekket vindretninga. Han bekreftet langt på vei at retninga var sånn som jeg hadde sett for meg, så da gikk jeg tilbake til plan A igjen, etter å ha vært innom plan B en liten stund. 

Dermed satte jeg i første omgang kursen mot Sandset, for å følge land videre utover der. Sola fikk jeg altså i ryggen, den perioden den kom litt gjennom skylaget.

Gapahuken mellom Sandset og Torset sto der fremdeles, og der var tydelige spor i snøen, så den ser det ut for at folk bruker også om vinteren. 

Etter hvert stilnet vinden som forventet helt, nå var jeg tydelig i le for den. Det ville derfor overraske meg veldig hvis ikke jeg kom til å få motvind det siste stykket innover mot Godvikbotn, men det gjensto å se.

Jeg synes dette er så kul steinmur og bygg, og nå med snøen som ligger så syntes jeg det kom enda bedre fram mot terrenget. 

Joda, etter Torset kommer det et «hjørne», og så snart jeg rundet der så kom motvinden. Men den var ikke verre enn fryktet, og kom i rosser, så det var ikke sånn superseigt slit innover, heldigvis. 

Men det var så pass mye vind at jeg ikke stoppet og tok mange bilder underveis, før jeg var helt inne ved gapahuken, som var målet mitt her inne.

 

Gopro nummer to settes i gang, og diverse småtterier ordnes før ferden går videre. 

Litt fin den gapahuken, synes jeg. Koseligere stil enn den jeg passerte litt tidligere på dagen.

Medvind, hurra! Den hadde jeg jo gjort meg fortjent til da.

En og annen rosse var så sterk at det skikkelig dyttet i ryggen, artig. Vindgudene skjønte at jeg ville ha god dreis, tydeligvis.

Men så kom jeg til området med le, da ble det jo helt stille igjen. Her så jeg en sel ganske nært, og da jeg kom litt lenger så kom det en oppdrettsbåt med hekkbølge som kunne surfes litt på. Da måtte jeg jo bare hive meg til når bølgene nådde meg, selv om det var feil retning… Hm.

Jeg endte opp med å padle forbi Sandset og så krysse over utenfor Skjellfjorden, sånn at jeg kortest mulig tid skulle være i båtleia, for det hadde passert noen båter etter hvert. Og på ett eller annet tidspunkt visste jeg at hurtigbåten ville dukke opp, og jeg trodde at det nærmet seg. Så snart jeg hadde kommet over, satte jeg kurs mot Sauøya i innløpet til Ånnfjorden.

Den er nemlig reservat, og jeg ville se om det nå var kommet fugler til hekking. Men jeg så ikke en eneste en, det var helt stille. 

Kjedelig, jeg trodde kanskje de ville ha begynt å rigge seg til nå, men kanskje det er i tidligste laget? Eller har de rett og slett sluttet å hekke her? Uvisst, jeg har ennå ikke vært her på den rette tiden, hvis de gjør det fremdeles.

Innerst i Teistpollen lå det fremdeles et islag, men det var nokså langt inn bare. 

Deretter krysset jeg over Ånnfjorden og så fulgte land bort til Skjellfjorden igjen, for å komme mest mulig unna vinden, siden den da ble imot. Jeg merket godt at padleformen ikke er allverdens, for etter bare 11-12 kilometer kjentes det på ryggen som at jeg hadde padlet 18-20. Så her må det bare padles mer for å komme i form, det er helt sikkert.

Tilbake i båthavna så jeg disse her. Sekkedyr tror jeg, som det vokser noe algegreier eller noe på. Skjellfjorden er for øvrig et godt utgangspunkt for padling. Det var strålende fint å sette ut fra gjestebrygga, litt verre da jeg kom tilbake. For da var det blitt lavvann, og da ble landgangen ganske så bratt. Men det var heldigvis tredekke på den, så jeg kunne dra kajakken opp. Bære den hadde rett og slett ikke gått, så pass bratt som det var.

Bra tur, selv om den kanskje ikke var av de mest spektakulære.