Elvepadlekurs del 1

Foto: Carl Norberg

Jo, det stemmer – jeg meldte meg i sommer helt frivillig på et elvepadlekurs. Det gikk etter hvert opp for meg at vedkommende som jeg meldte med om kurset faktisk var navnesøster Mariann (med en ekstra n), som jeg kun kjenner fra youtube der hun durer ned de mest sinnsyke fossefall… Hm. Var nå dette så lurt? (Det var nok like greit at jeg ikke ble klar over før etter kurset, at hun faktisk ble extreme kayak world champion i 2015...)

Vefsna, litt sør for Mosjøen. Ron skulle holde kurset med Mariann som sikrer – hun plukket oss eller helst kajakkene opp ved behov. For behov blir det, vi er jo på kurs. Snart den ene, snart den andre, skal vi oppdage.

Men kurset startet med bading, Halle var først ut.

– Ups, dette hadde jeg ikke tenkt på. Svømming. Om jeg må ut av havkajakken er jeg jo vant med å holde i den, og komme meg opp igjen. Jeg er lite begeistret for svømming. Særlig med vest, det er ekstra ubehagelig. Nåja, jeg kan svømme med åra i hvert fall. Testet å svømme vanlig også, og det gikk i grunnen forbausende greit. Og i denne varmen var det ellers veldig greit å få kjølt seg ned i vannet.

Så kom vi oss i kajakkene – og startet med seal launch. Skitt. Jeg liker ikke det heller noe særlig, men det gikk selvfølgelig også greit når jeg først hadde overtalt meg selv til å gjøre det.

Elvekajakk er nesten hysterisk morsomt. Jeg tok et vanlig padletak, og WOHOOO, der snurret jeg nesten rundt. HA HA HA! Det skal jo NULL til for å svinge disse korte kajakkene, kjempegøy! Ikke helt lett med det samme å komme seg rett framover, men det gikk nokså greit å venne seg til.

Linda hadde padlet litt elvekajakk før sammen med Cesilie som også var med på kurset. Men det var en del nytt for dem også likevel. Vi gikk gjennom de vanlige standardgreiene, sveipetak og kanting. Sistnevnte var også noe annerledes med elvekajakken jeg lånte enn havkajakkene jeg er vant med, men i prinsippet samme sak selvfølgelig. Sveiping derimot, skulle gjøres med kanting "feil" vei. (Jeg vet det går an, men bruker motsatt.)

Fra tid til annen gikk folk rundt, det er jo nærmest målet med disse kanteøvelsene. Ferskvann er for øvrig vondere enn saltvann å få i slimhinnene, synes jeg. Ulempe.

I hvert fall, siden det skjer at folk går rundt i elv må man jo også lære hva man gjør da. Havner man i straumen må man jo komme seg til land – for eksempel kan en kompis på land slenge ei kasteline til deg.

Men neida, her nøyer man seg ikke med demonstrasjon. Vi må prøve det selv også. Da snakker vi både kasting og å være den som er i straumen. Jeg merket godt at det var en stund siden jeg hadde vært ute i bevegelig vann – pulsen steg. Absolutt bra å få gjort dette igjen. Blir akkurat det samme som å være uti bølger og denslags. Liker det ikke, men må noen ganger til. Bør gjøres med jevne mellomrom for å holde pulsen nede.

Noen hadde fått seg ny telefon, så det var tryggest å ta bilder fra land, he he. Nå var det tid for å øve på å bryte gjennom straumskiller, inn og ut og sånt. Dette ble også litt annerledet med så kort kajakk, men i grunnen artigere. Og når det ble litt straum, så ga det plutselig helt mening å kante "feil" vei og i tillegg padle samtidig. KULT!!!

Det var ikke allverdens til fart på straumen i elva, men helt passelig til å finpusse teknikk. Her er Eskil i god dreis.

Det gikk fint, og han suser nedover elva.

Linda sin tur, målbevisst og bestemt.

Cesilie følger på.

Jeg har padlet i tilsvarende straum med havkajakk og det funker greit, men det var litt annen respons med elvekajakken – på en artig måte. Bedre kontroll, på et vis – at det er kortere vannlinje som skal bryte gjennom straumskillet er kanskje det som gjør det?

Både Mariann og Ron var flinke instruktører/veiledere. Det er ikke alle som er så dyktige padlere som er like flinke til å lære bort, men det synes jeg de var begge to. Klare beskjeder og gode svar. Her er det Carl som får gode råd på vei ut i hovedstrømmen.

Mot slutten av første dag var det litt rulletrening. Her demonstreres det.

Og her øves det – hipsnap. Den er viktig, og dette er en fin måte å finne ut hvilken teknikk hver og en må bruke for at den skal bli god. Noen fokuserer på hofta, noen fokuserer på å løfte et kne – mens jeg må huske å sparke fra med motsatt fot, så følger hofta og kneet på. Hold deg i en kant og vipp kajakken opp og ned – kjenn etter hvilken teknikk du får det best til med. Målet er god dreis på kajakken.

Dessverre rakk jeg ikke å få bilde mens Carl rullet, men her er dokumentert "seiersgliset" like etterpå. Bra jobba!

Dagen ble avsluttet på samme vis som den startet – i vannet. Det var et helt strålende varmt vær, nesten litt i meste laget. (Men det blir det jo ikke.)

Utmerket førstedag, så langt var det slett ikke så hardbarka heftig som man kunne frykte. Det skumle ryktet slo så langt ikke til for elvekurs.