Elvekurs Vefsna, del 2

Foto: Carl Norberg

Dag to på elvepadlekurs. Tar litt forbehold når det gjelder bildene her, noen er muligens fra dagen før. Det får ikke være så nøye. :) Som vi lar dette bildet av Linda illustrere, så var det godt humør og fint vær i dag også.

Ja, så varmt var det at vi heiv oss i vannet noen ganger i dag også. Det er vel første gangen jeg faktisk har rullet for å kjøle meg ned, også. Noensinne. (Samme situasjon, sett fra to kameraer rettet mot hverandre - Carl Norberg sitt til høyre.)

 Men det var jo padling vi var her for, så det var bare å komme seg på vannet.

Men først en liten oppfriskning av det vi gikk gjennom i går, Ron demonstrerer. 

Godzilla er klar!

Foto: Carl Norberg

Det er Halle også - seal launch, sklir ut i elva klar i kajakken. 

Foto: Carl Norberg

De er jo ikke akkurat laget for størst mulig fart framover, disse her, som vi ser på vannet rundt og bak når man gasser det minste på der det er stille vann.

Foto: Carl Norberg

Det var generelt litt mer gass i dag. Inn og ut og vinkler og kanting og ferging – ja, det ble til og med påstått surfing, men det merket jeg ikke noe til. (Selv da jeg var på bølgen. En liten stående sak som dukket opp innimellom.) 

Mye øving på vinkler og kanting. Hva er passe vinkel når man skal inn og med strømmen, hva er passe vinkel når man IKKE skal svinge nedover, men ferge videre over. 

Man må nesten prøve seg litt fram. En ting er grader i tall, men det er jo noe annet å skulle gjøre det i praksis. Litt kan man også bli lurt av at kajakken smalner inn, der ligger det jo også en liten vinkel til synsbedrag.

Vi hadde herlig vær i dag også, selv om det var bittelitt mindre steiksol. Flott sted, dette. Kule berg og elvegrus.

Rett og slett flott alle veier – og det til og med uten at vannet var salt. Ja, det var jo rett og slett vanlig ferskvann vi padlet i, så når jeg ble tom for drikkevann i camelbacken, så var det bare å fylle på. Noen fordeler er det. I dag hadde jeg på meg tørrdrakten jeg brukte på Vega, for å få vasket den. Veldig praktisk!

Wiiiii… Cesilie i farta.

Foto: Carl Norberg

Nei. Ikke imponert. Jeg må komme meg i en straum som er så sterk at jeg faktisk går rundt hvis jeg ikke kanter, sånn at det får umiddelbare konsekvenser å være lat, tror jeg.

Foto: Carl Norberg

Så, en ny ting med elvepadling – bæring. Dette var helt flunke ny lærdom. Ikke for det, noen ganger er det jo en del bæring med havkajakk også, og noen ganger med maaange kilo last. Men det er tungt der og da, og ferdig. Dette var jo bare litt tungt der og da – men du verden så vondt på skuldra i dagene(e!) etter! Ikke sånn gangsperre i musklene, men vondt i beinet eller noe. Au. Hvis jeg skal begynne å bære på skuldra, så skal jeg skaffe meg noe slags pute å legge imellom, det er helt sikkert.

Hit opp er det vi skal, derfor bæring. Det er kjappeste vei, i hvert fall for oss. Mariann padlet jo rimelig enkelt opp. Først testet vi å bare suse ned i hovedstraumen, så var det diverse bakevjer og sånt, og så tråklet vi oss vei hit og dit, krysse over med ferging fra bakevje til annen bakevje, og diverse – dere skjønner.

En ting er nå teknikk, det er nå bare å øve på uansett hva og hvor man padler. (Man må bare faktisk gjøre det, ikke sluntre unna…) Men det som virkelig var nyttig, var å få mer forståelse hvordan vannet oppfører seg, og ikke minst hva man ser det på at det oppfører seg akkurat sånn.

Så skulle vi suse ned hovedstrømmen og gjennom den største hvite bølgen nederst, men jeg bommet hver gang. Jeg suste nedover, kikket og kikket etter den som jeg skulle treffe - DER er den – men da var det for seint. I beste fall ville jeg havne på siden (eller baklengs!) inn i den. Ingen god ide, så jeg droppet det. Men hvorfor bommet jeg hele tiden? Why??? Umulig å forstå, og jeg ble rimelig oppgitt over egen total inkompetanse. %&/%&(/%/&%Y&&&!

Jeg så jo ikke helt for meg å dra hele veien over og opp igjen, men Ron mente at jeg fint skulle klare å padle opp fra kanten her. Javel, men da er det jo greit, da gjør jeg det.

Resten av bildene: Foto, Carl Norberg

Kort sagt, så bommet jeg igjen. Ikke %&$&$%&%&$%& at jeg kunne klare å se hvor hen jeg skulle før det var for seint! Hvor udugelig går det an å bli! Her ser vi altså teskje-metoden. Ron peker og forklarer (veldig lærerikt, for øvrig), og jeg prøver å lagre det han sier. Men vent, hva sa han nå?

– Så jeg skal altså ikke følge hovedstrømmen hele veien, altså?

Eureka!!! Ikke rart at jeg bommet hele tiden. Av en eller annen grunn trodde jeg at jeg skulle det – og dét hadde jeg tydeligvis da klart om ikke annet, he he. Men det skulle jeg da altså IKKE. Jeg måtte bryte ut litt før – og litt før jeg kunne se den, for den var jo akkurat nedenfor terskelen.

For å være helt sikker på at hønsehjernen i Godzillaen skulle få det til, ledet Ron an ned så det ikke skulle være tvil. (Det var vel der det var gøyest å padle ned også.)

Nu, jæklar! Rett sted!!! For svarte!

Jepp, og mer var det i grunnen ikke. Det skjedde jo ingenting spesielt der, men nå hadde jeg i hvert fall endt opp der jeg skulle. Ballen kom i mål, liksom.

Omsider. Han må være en tålmodig fyr, som ikke ga opp det der for lenge siden.

Imens holdt de andre på med mer rulletrening. Jeg fikk ikke til rulla på venstresiden med denne elvekajakken, det irriterer meg. Har for ordens skyld testet flere ganger i han Tykje etter jeg kom hjem, og det funker akkurat som før. Pussig. Ble kanskje litt stresset av fremmed utstyr.

God stemning på rulletrening også. Interessant å se på når folk lærer bort rulle, for det sliter jeg med sjøl. Jeg kan jo rulle, men har min egen blandingsvariant og synes det er vanskelig å lære bort. Så alle metoder og triks som kan brukes er kjekt å få, for det er etter min erfaring ganske individuelt hva som får det til å gå et lys opp for folk.

Konklusjon – dette var gøy. Et kurs som gir gir lyst til å gjøre det mer, er som det skal være. Nå var ikke dette i nærheten av så heftig som flere historier jeg har hørt fra tilsvarende kurs, men det er i grunnen helt greit. Synes det var et godt gjennomført kurs ut fra forutsetningene som var der.

Så, nå er det bare å få kjøpt seg elvekajakk, sånn at man har utstyret når sjansen en gang byr seg. Vi må da ha noe i nærheten som kan brukes? Helt sikkert.