Trollfjorden, Grunnfjorden og Brakøya – en knalldag!

Jeg har i hele sommer hatt en plan om å dra tilbake til Trollfjorden, på en finværsdag. Hjemkommet fra ferie men fortsatt fri til å gjøre som jeg vil – værvarslet antydet oppklarning dagen etter. Melding ble sendt til Wenche, telefonen ringte etter få minutter. Hun var ikke tungbedt! Dessverre litt for sent på kvelden til at det var vits å legge ut invitasjon til flere, men. Det blir nok flere turer hit.

Da jeg sto opp lå tåka hjemme – og i Raftsundet. Skitt. Men andre webkameraer fortalte at det slett ikke var tilfellet overalt, så vi satset og kjørte av gårde likevel. Det var nokså tidlig på morran, så det var absolutt håp. Og som vi ser, så slo det til. Vi satte ut fra Tennfjord. Ute i Raftsundet gikk en liten cruisebåt i lusefart. Hva hadde den for seg, tro?

Vi brydde oss ikke så veldig med den, men satte kursen mot Svartsundet. Litt vind var det nordfra, men ikke så mye at vi brydde oss særlig med det.

Svartsundet er flott, de er heldige som har feriested her. Men hva var det med denne helikoptertrafikken? Matt Damon skulle jo ikke hit før om noen dager?

Vi hadde tenkt oss inn Grunnfjorden også, men tok turen innom Trollfjorden aller først. Den var tross alt hovedmålet.

Like flott som før. Jeg har ikke vært her så tidlig på dagen før, så lyset var litt annerledes. I grunnen ganske kjekt at det kom sånn, da ble det ikke motlys. Heller ikke så voldsomt med skygge, i hvert fall når vi padlet på denne siden.

Det var da veldig til piping og teist-trafikk oppi berget?

Sannelig, her hekker det en hel del teist. De hadde nokså store unger nå, vi var jo i slutten av juli.

Planen var å ta pause innerst, vi hadde jo verken spist skikkelig frokost eller noe. Men vi tok oss likevel god tid innover, for å nyte fjorden skikkelig.

Særlig artig med teisten i sprekkene oppover. Synd jeg lot kikkerten bli liggende i bilen.

Wenche ligger i bildet for å være måålestokk... Stilig med den grønne «veien» oppover.

Inne i fjorden var det fossefall, og siden det var nokså bra flo så kunne jeg padle helt inn til den som forrige gang var utilgjengelig med kajakken.

Regnbuen dukket også opp.

Den andre fossen litt lenger bort var også der. Jeg kom på at jeg var jo fri for vann i Camelback'n, den kunne jo fylles på med superfriskt fjellvann! Som tenkt så gjort – det ble litt kaldt når man ikke hadde på seg tørrdrakt, he he.

Vi gikk i land helt innerst i fjorden, for matpause og å nyte øyeblikket.

Noen andre hadde også gått i land her, men vi så ikke noe til dem utover farkostene de nok hadde kommet i. Kanskje noen har gått en tur opp til Trollfjordhytta? Når jeg kommer i fjellform igjen en gang, så skal jeg ta en ny tur opp dit. Men det blir nok ikke i år, nei.

Etter en stund i fred og ro, kom det durende enda et helikopter. Det brukte all verdens tid, og sto en stund helt i ro foran fjellveggen. Stakkars teist. Det bråket noe helt infernalsk, disse ribbene som kommer susende i ei satans fart, blir bare småtterier i forhold. Det bråket også X ganger lenger, så det fikk til slutt servert en finger. Det var umulig å fortsette samtalen eller tenke på noe annet mens det var der, det stjal all oppmerksomhet.

I ettertid har det vist seg at det nok ikke var der på sightseeing med turister, men at det antagelig var i forbindelse med Matt Damon-filmen som skulle spille inn der noen dager senere. Nuvel, når han der Damon kommer og ødelegger matfreden, så får han tåle såpass.

Etter hvert fant vi det på tide å ta turen videre, og padlet ut fjorden igjen på andre siden.
Det var i grunnen deilig med litt skygge innimellom.

Det syntes tydeligvis disse også. Det var for øvrig merkbart mindre aktivitet i fuglefjellet etter helikopterseansen. (Som ikke var den eneste, vi så helikopter fem–seks ganger i løpet av de timene vi var på tur i området.)

Det var flere som besøkte Trollfjorden, det kom og gikk båter jevnt og trutt. De fleste tok hensyn, men disse her innbilte seg at de eide fjorden, kunne det se ut for. Ikke seilbåten altså, men gummibåten og ungdommene på gummikanokajakker. De hørte nok til den cruisebåten vi hadde sett i starten av turen.

Sightseeingbåter kom det også, med masse folk. Ribbene kom med jevne mellomrom, men de gikk i det minste sammen i puljer istedenfor å spre seg utover hele dagen. Ikke helt begeistret for at de dukket opp i innløpet av fjorden i ei satans fart akkurat, men det kunne være til pass for de som hadde ungdommene utpå å få seg en liten vekker. (Og inn fjorden tok de mer hensyn.)

Da vi kom helt ut av fjorden, møtte vi på kjentfolk. Det var Lofoten Aktiv v/Jann som kom guidende med en gruppe turister. De skulle selvfølgelig inn Trollfjorden en tur.

Dette fjellet hadde jeg glemt av, det er veldig tøft. Jeg er helt sikker på at dette er fjellet som Frodo (og Gollum) måtte opp for å bli kvitt den ringen. Vi ser jo helt tydelig trinn oppover, hele veien?

Ha ha ha! Naturen har laget sitt eget kunstverk… Trenger ingen videre kommentar?

Grunnfjorden er også fin, selv om den er annerledes enn Trollfjorden. Her er fjellene helt sånn forvitret, ganske stilig. Og så er den veldig grunn på det smaleste, så hvis det er stille kan man se mye kult på bunnen. Vi hadde derimot litt vind rett ut fjorden, så det var ikke snakk om å stoppe opp der.

Flott og synlig informasjonstavle innerst i fjorden. Like innafor ligger det nemlig et vann, få meter over havet.

Her er utløpet. Vi ser det vel ikke akkurat, men det er folk og lavvo innerst ved vatnet… Jeg passet på å få dem med, men de ble jo så små at det ikke vises uansett.

Slett ikke verst, dette? Jeg synes så absolutt Grunnfjorden også er verdt et besøk.

Her er forresten ruta vår, vi tok en klatretur opp fjellveggen i Trollfjorden også. Ikke – men det mente GPSn. Jeg må teste ut om den er dårlig, eller det bare er de spesielle forholdene i fjorden som gjør det. (Kan fort være det, men det har ikke skjedd før, med den gamle GPSn.)

Etter en snack satte vi oss i kajakkene igjen. Vi hadde nemlig mer lyst til å ha skikkelig pause på ei strand, så vi la neste etappe mot stranda på Brakøya.

Hanse Explorer het den cruisebåten. Den hadde lagt seg godt til rette ved Ulvøya for en stund. Vi hadde forresten fin småsurf nedover fra Grunnfjorden. Men så ikke en neste sau på øya her – det var her jeg så lamaen i fjor, sammen med en saueflokk. Ikke i år, altså.

På Brakøya var det en del padlere fra før, kan man si. Elleve kajakker i alle regnbuens farger og vel så det, elleve telt. Ikke en padler i sikte.

Jaja, det var jo i grunnen fint, så fikk vi spist middag i ro og mak. Men det var nå litt rart at det ikke var folk der – de kunne jo ikke ligge og sove alle sammen, langt utpå ettermiddagen? På ekspedisjon annet sted på øya, kanskje? Vi fant oss i hvert fall et flott sted i le, med herlig utsikt.

Vi var i grunnen fornøyde så langt, og gadd ikke en tur til Trollfjden igjen samme dag, selv om Hurtigruta nå skulle være i nærheten. Men når kommer den? Fanken at jeg aldri skal lære meg det der. Greit å vite når man skal krysse over tilbake. Vi tar korteste vei, mellom øyene.

Gode, gammeldagse hesjer! Tøft!

Hurtigruta kom durende som svar på undringen. Da slapp vi å tenke på det.