Protestpadling Andenes–Otervika

Protestpadlinga mi har jo for lenge siden vært i Bladet Vesterålen, men den må jo blogges også. Det ble rett og slett en fin tur, også.

Jeg satt hjemme mot slutten av ferien og lurte på hva jeg skulle finne på, og mest bare sullet rundt i hagen. Så leste jeg en artikkel om den foreslåtte nedleggingen av Orion-stasjonen på Andøya, og ble så eitrende forbannet – men hva skal man gjøre med det, liksom?

Nei Tykje ta, jeg tar han Tykje og Døcken (bildet) med, og så protestpadler jeg. Følgende melding ble lagt ut på Facebook:

«*Pakker for protestpadling*
Andøya ble strøket av padlelista mi for i år, da været i starten av ferien og sist helg sa tvert nei. Men nå vil jo disse høyrepartiene (unntatt helt lokalt) stryke hele flystasjonen der ute uten en gang å legge fram hele tallgrunnlaget (så rart...) – kan man da la være? Øya er kanskje ikke det samme om noen år.

Det pakkes for protestpadling. Hvor mye og hvor hen, får været bestemme. Sier været nei så får jeg ta 10 på skjæret-posten i Bleiksvannet, heller... Protestpadle skal jeg i hvert fall!

Heia Andøy! Håper ikke Stortinget lar seg lure!»

Jeg kjørte til Andenes, og satte ut derfra. Været var foreløpig på min side, jeg slapp å holde meg til Bleiksvatnet. Her blir det havpadling, ja.

Dette er tredje sommeren med ett års opphold at jeg setter ut her, men dette er første gang jeg gjør det alene. Så får vi se om det er bergenseren som har bragt ulykke, eller ting spiller mer på lag denne gangen. Dette bildet er ikke så pent, men det illustrerer at det gjøres en stor jobb i havna for tiden, den skal bli ganske bra når arbeidet er ferdig.

Anednes fra sjøsiden. Det var nokså vindstille, bare en ørliten dytt i ryggen. Men det var forbausende mye drag i sjøen! Med sola som speilet seg blendende i sjøen, flere skjær i sjøen enn jeg husket, kombinert med hav som løftet seg litt over grunner var det litt ubehagelig vanskelig å se hvor det var brott. Fanken.

Sarven brydde seg lite om det. Jeg angret et øyeblikk på hele ideen, men så avfeide jeg meg selv med at dette er da slett ikke verre enn jeg kan håndtere helt greit.

Det gikk selvfølgelig helt fint, framdrifta var grei og det var en flott tur selv om havet bråket en del.

Underveis fornemmet jeg en merkelig lyd, inni margen liksom. Hm? Aha!!! Det var telefonen som lå og dirret i lommen på vesten. Fremmed nummer. ?

Det var en journalist, som lurte på om han kunne få treffe meg på turen og skrive om protesten min. Tja, skal det være noe vits med en protest, så kan man jo ikke si nei til sånt. Jeg avtalte å møte han på Bleiksstranda hvis det var greit å gå i land der. På vei dit tok jeg en liten avstikker til denne, som det hekker havsuler og skarv på. Dette er på innsiden, der var det rolig.

Denne taggete fjellrekka er ganske kul. 

I det samme jeg kom inn mot stranden, dukket journalisten opp. Jeg ble litt heftet med tanke på tidsskjemaet, men det var jo ikke noe stress. Jeg hadde ingenting jeg skulle rekke.

Bleiksøya i bakgrunnen – kanskje jeg skulle ta meg en tur dit ut?

Journalister må også fotograferes, her er Idar.

På X-te forsøk klarte jeg å ta en selfie med fjellet. I ettertid lurer jeg litt på hva den var så viktig for, men det er vel kjekt å ha.

Etter hvert kom jeg til Bleik, den landsbyen ser sånn ut.

Jeg fikk i grunnen litt lyst til å padle ut til øya. Det var jo lite vind, og etter jeg kom "rundt svingen" ved Bleik var det litt mindre drag også. Kanskje?

Jeg satte kursen utover, men det ble sånn her. Jeg fikk sola helt rett imot og ble blendet og det var lite artig. Regnet ikke med å få se så mye uansett her. 

Klokka begynte å bli en del nå, så jeg fant ut at det var like greit å campe i Otervika. Men hvordan ville det være å komme seg i land når dønningene står rett på?

Det var ikke helt enkelt å se hvordan det var innover, men det dundret og bråket noe allmektig, så jeg antok at det var en del surfebølger innover. Det gikk helt fint, men det var mer bråk enn tidligere ganger.  

På land var det massedød av disse her, glassmaneter. Enormt mange lå det utover stranden, har ikke sett maken.

Nei og nei, dårlig dekning. Hvordan skal det da gå med oppdatering på protesten?

Det var langt å dra kajakken oppover, men det var ikke flo før om natten så det var bare å hive seg til å dra. Den måtte jo helt opp.

Et bredt belte med glassmaneter hele stranden bortover. Fordelen var at det faktisk ble litt lettere å dra kajakken over dem…

En liten "skulptur" noen har laget.

Flott lys utover kvelden.

Solen truet med å gå ned, og det gikk opp for meg at årets midnattsol faktisk er over. Æsj.

Det ble en nydelig kveld. Jeg fant en teltplass som så ut for å være brukt før, så jeg satte opp teltet. Jeg kjente imidlertid ikke etter om marka var flat, så det oppdaget jeg jo etter hvert at den slett ikke var. Men men, sånn var det bare.

Solnedgang gir vakre farger på himmelen i hvert fall. Plusspoeng for skyer som gir ekstra mønster og flere farger.

– God natt!

Ble du nysgjerrig på hva dette dreier seg om og hvorfor det er så nøye med en flystasjon, så kan du gå inn på andværinenes kampanjeside for mer info. Her ligger også annonsekampanje i VG. (Ja, seriøst, de har gjort det.) Hjemmesiden finner du HER.