Protestpadling del 2 - bevar Andøya flystasjon

Jeg var i sommer ute på protestpadling. Regjeringen vil kutte i forsvaret, og blant annet legge ned Andøya flystasjon. Der befinner orion seg, som overvåker havområdene våre. Det vil de erstatte med droner. Tallgrunnlaget holder de mye hemmelig, sånn at ingen kan få ettergått om de stemmer - av de tallene som er offentliggjort, er det avdekket diverse feil, så det kan man jo forstå.

Dette liker vi ikke, og det stinker svidde muffins. Derav protestpadling. Dette innlegget starter i Otervika der jeg overnattet, dag 2. Første etappe finner du HER.

I Otervika er det mye å se, både av det ene og det andre slaget.

Litt utradisjonelle fotspor på stranda – det holder sauer til her, men de plaget ikke meg. De var rolige, så det var heldigvis lite bjelleklang. Dessuten var stranda så bratt øverst at det ble sånne bang-bølger (dumping) rundt flo, så de fleste lyder ble i grunnen overdøvet.

Det kunne se ut for at her har vært en ryddeaksjon, uten at noen har hentet søppelet og fått det levert hos renovasjonsselskapet.

Tilføyelse: Sjekket litt opp i dette, og det viser seg å stemme. Speiderne har vært flinke og har ryddet her, men så har været vært så dårlig at de ikke hadde fått hentet det. Så det blir nok noen å ta seg av etter hvert, får vi tro. Flott at folk prøver å rydde! Her fylles det nok jevnlig på, ut mot storhavet.

Bleiksøya lå og fristet der ute. Jeg droppet det kvelden før, men nå var jo sola på denne siden, mindre drag i sjøen og i det hele tatt… Dessuten er det jo en 10 på skjæret-post!

Det var nydelig vær, og flott å se på fjellene som omkranser stranda.

Etter en stund kom denne her sigende mistenkelig sakte forbi. Først tenkte jeg det var en fiskebåt, men så syntes jeg den så litt kjent ut… Kunne det være… Joda. AIS har bekreftet etterpå, at dette er Hanse Explorer. Den samme cruisebåten Wenche og jeg møtte da vi på Trollfjorden-tur et par dager tidligere.

Bleiksøya er fuglereservat, og det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor. Det var mye fugl her, sånn som denne skarven her. Den var nok ganske fersk tror jeg, for den hadde lite lyst til å lette.

Samtidig som jeg fulgte med på ting som skjedde på øya, måtte jeg også kikke bortover der jeg skulle – det var nemlig utrolig fint den veien, med spennende skyer. Dette lot til å bli en flott dag.

Teist på rekke og rad.

Det er kanskje ikke så rart at dette er et populært fotomotiv. Det er ei flott øy.

For en herlig dag!

Passende nok, jeg har aldri sett så mange fly i luften på en enkelt dag tror jeg, bortsett fra på flyshow, som jeg gjorde på denne protestpadledagen. De aller fleste var nok også Orion-fly. Jeg følte det litt som at de takket for støtten, selv om de neppe merket at jeg var der nede på havflata, eller at jeg heiet.

Her var det egentlig ikke meningen å padle. Her har jeg alltid padlet innenfor, imellom et sted. Men nå var det såpass drag i havet og fra en slik retning at det var vanskelig å se forholdene igjennom (det så ut for at det brøt igjen der), og ikke greit å ta turen gjennom fra den siden jeg kom. Så jeg padlet rundt, og det var i grunnen greit for da fikk jeg jo sett denne knausen fra yttersia også.

Men nå begynte jeg å bli litt sulten, så jeg satte kursen mot land for å finne et fint sted å gå i land for en snackpause og fb-oppdatering. (Protestpadlere må jo prioritere sånt.)

Stilig fjell.

Stilig skjær.

Beste av fem selfier… Ikke enkelt, dette.

Denne stranden var egentlig opptatt av sauer da jeg kom. Jeg spurte dem hva de syntes om foreslått nedlegging av flystasjonen – de snudde ryggen til og forlot, hele gjengen. Det sier vel det meste.

Karibien? Nei, enda bedre.

Det er jo egentlig helt fantastisk for omgivelser vi har innen et par timers kjøring (og padling).

Det var flott på land, men jeg skulle jo videre. Det dukket opp en småbåt så jeg tok på meg den grelle vesten, og han kjørte meg ikke ned. Det kom også noen vindpust, sånn at det ikke ble så infernalsk varmt lenger, herlig.

– – – – – – – –

Jeg satte kursen innom stranden på Stave også. Såpass varmt som det var drakk jeg mye, dermed stadige behov for å komme på land. Og neste etappe er i utgangspunktet en mil – reservat med ilandstigningsforbud.

På land ventet en melding. "Nu kjem tåka her, i superfart!" Det var ikke helt oppløftende. Dette var riktignok i Bø, men det er også i Vesterålen. Hm.

Det var skyer, men ikke tåke underveis som jeg kunne se.

Jeg satte ut og begynte å padle bortover. I området den neste mila er det mange grunner og skjær. Jeg så etterhvert grått slør ute i havet. Hm. Jeg snudde og padlet der vi hadde stoppet for to år siden, og gikk i land der. Jeg avventer situasjonen. Riktignok er jeg rustet for tåkepadling og jeg blir neppe kjørt ned av andre båter i slikt støvelhav – men jeg var lei tåkepadling, og mange skjær som bryter kombinert med dårlig sikt var ikke helt drømmesituasjonen. Dessuten ville jeg gjerne SE noe, når jeg skulle padle her for første gang.

Avventing. I sør kom det et skylag, men dette så ikke ut som tåke? Og beveget seg ganske sakte?

Hm, her skjedde det endringer noe litt raskere… Kommer tåka inn fra havet?

Jeg begynte å vurdere diverse plan B. Padle tilbake til fin strand og campe der til dagen etter, se på flott kveldshimmel og vente der til avklaring?

Svaret ga seg selv like etter, det var som om noen klappet i hendene, så var tåka der. Under denne tåkedotten hadde jeg tenkt kveldshimmel. Det så ikke lenger så sannsynlig ut.

Jeg sjekket bussen. Den måtte jeg ha bestilt dagen før, hvis den skulle gå. Og på nummeret var det ingen som svarte da jeg ringte for å høre om andre hadde bestilt, sånn at jeg også kunne ta den. Så ringte drosje isteden.

Sånn sluttet altså denne turen. Det var helt i innspurten av ferien min, og det fristet lite å legge meg til i en tåke jeg ikke visste hvor lenge ville vare. (Fasiten sier i ettertid at jeg ville sløst bort et døgn.) For øvrig kom bussen likevel, men da var det jo for sent for meg å rekke den. Så det ble ti ganger så dyrt som det kunne blitt, om ruta hadde vært fast. Jaja.

Greit nok, turen kom absolutt ut i pluss totalt sett. Den var kjempeflott så lenge den varte, og en helsides oppslag i avisa får være god uttelling også. Artikkelen er forresten også på nett, HER.

Vil du støtte saken, kan det gjøres sånn her:
Foreningen Bevar Andøya flystasjon (Finnes på Facebook)
- Organisasjonsnr: 917505330 - Kontonr: 4570 17 78972 - VIPPS: 28980 - mCASH: 97961172 - http://www.bevarandoy.no/