Vega Rundt, liten challenge? Del 1 - circumnavigation

Grunnet flott værmelding ble kursen satt fra Sverige til Helgeland. Noen hadde padlet rundt Vega, og jeg fant ut at det kunne jo være en grei ting å gjøre, mens jeg laget en videre plan. De har jo startet opp et arrangement som heter Vega Challenge, jeg kunne jo rett og slett teste løypa. Er dette egentlig noe til challenge?

Pettersen ble også fristet av Helgeland, så han hang på hjul. Han har jo «bobil», så frokosten ble inntatt der, i påvente av at ferga fra Horn skulle gå grytidlig om morran. (Var en knapp time for sein til siste ferga kvelden før.)

Det var knallvær, men jeg var i dårlig form. Luftveisinfeksjon, jeg hadde jo strengt tatt kjørt hjemmefra med feber noen dager før. Hmmm. Stakk innom Skulpturlandskap Nordland, en tidligere kollega og noen butikker, før jeg satte kursen mot anbefalt utsettingssted. Som med plassen jeg valgte i Sverige, så sto den i en padleguide. Nes, nord på øya. Her er det blant annet museum om ærfugl og kafé der man kan få dusje og sånt mot en grei penge. Kjekt når man kommer tilbake.

Det var det ekstremt mange som syntes. Denne svartbaken hadde selskap av tilsynelatende en zillion padlere og båter i området. Skikkelig folksomt, og ethvert tilløp til mulig pausestrand var allerede okkupert.

Pettersen hadde ikke like klar plan som meg, og ble like godt med det første stykket på rundturen min, med det nødvendige til om så å være med hele veien. Her legger vi akkurat ut fra Nes. Jeg ville padle med sola, for å få det jeg regnet med var kulest, til slutt.

Vi hadde vel ikke kommet ut av havna før vi traff de første padlerne. Ikke snakk om å holde seg unna båtleia der de store båtene må gå, neida. Selv om det var allverdens plass ved siden av. Nuvel, det var nesten like mange sjømerker som padlere så det kunne vel gå ball for noen hvor leia faktisk gikk.

Det er  kanskje ikke så godt synlig her, men bare i dette bildet er det tre forskjellige grupper på land. Det var VELDIG mye folk i skjærgården rett nord av Vega.

Nuvel, når Pettersen er med kommer man seg ikke unna de områdene i en faderlig fart, for man må jo dokumentere hver minste detalj. I vær som dette er jo ikke det en stor krise heller. Jeg fant forresten en krabbe på land, den viste seg å være liv i - men den stakk av, så jeg fikk ikke fotografert den. Kjiping. Men det var litt utenom det vanlige, gøy.

Helgeland er ikke så verst, nei?

Underveis traff jeg på denne her stakkaren, som jeg berget opp av vannet. Han fikk tørke en stund før han forsvant. Har berget sommerfugl og mushumle før, kan ikke la stakkaren drukne bare fordi han er stygg, vel? Nei, når det gjelder sjøberging driver jeg ikke med så mye diskriminering. (Nåja, kommer det en klegg flytende så dør han. Det døde noen klegg på kajakken min og rundt Vega disse dagene.)

Men vips, så var Pettersen forsvunnet borte vekk imens jeg hadde redningsaksjon. Foran? Bak? Padlet en avstikker? Ingen anelse. Han hadde sagt noe om å gå i land på en strand og montere domen, men jeg så ingen strand noe sted.

Jeg ventet og ventet og ventet. Ingen livstegn. Kanskje han hadde kræsjet hull i kajakken og sunket? Hm. Det var jo synd.

Til slutt hadde jeg ventet så lenge at han definitivt måtte ha padlet videre, så det gjorde jeg også. (Om han var gått ned, skulle jo liket ligget i overflaten.) Jeg fant denne stilige busken i en bergsprekk. Ganske tøft. Da dukket Pettersen etter hvert opp langt bak meg… Ikke død altså, det var jo bra.

Dette tok seg ikke pent ut, så jeg tok den med selv om den ikke var min. Det var ellers veldig mye dritt i sjøen også, fristet ikke å rulle. Vi mistenkte at det kunne være Hunddagan, og de var i hvert fall like rundt hjørnet. 

Formen var ikke direkte god, og det ble dessuten tid for påfyll. Vi tok en tur i land, selv om det ikke var noen strand i sikte. Det var ikke overflod med strender akkurat, selv om det var en og annen av den små sorten enkelte steder.

De som eier denne plassen har et fint sted. Det så ut for å være en interessant øy, men vi padlet ikke utover dit. Det skulle ligge en flott strand enda lenger ut også, men jeg skulle tross alt rundt Vega og strender har vi evig nok av hjemme.

En ting som var ganske så interessant i området, var geologien. Det var masse kule bergformasjoner og forskjellige typer bergarter. Jeg har ikke snøring på disse greiene, men det var stor variasjon som var verdt å legge merke til.

Stort sett flatt hav. En gang havnet vi midt i et veikryss for båter, men det gikk nokså greit. Båtene her oppførte seg på en grei måte. Men det er jo greit at vi holder oss litt unna leia, uansett.

Denne formasjonen på andre siden synes jeg var skikkelig stilig. I ettertid viser det seg at det godt mulig er en egen øy, ikke riktig så stilig…

Pettersen ville padle innerleia, men det mente jeg ble juks når jeg skulle padle rundt Vega. Riktignok er det en annen øy ferga legger til på og som jeg også ville rundt, men de er forbundet med bare en liten bru så jeg synes det er for stor sammenheng til å sluntre unna. (I motsetning til Vega "Challenge" som skipper den.) I tillegg ville jeg ser nærmere på denne formasjonen, og nærmest kom jeg ved å padle yttersiden, så her skilte vi lag.

Enda mer kule bergformasjoner. Her var det nesten piggete!

På yttersiden var det nesten like flatt, og oppdrettsanlegg ligger visst også her overalt hvor det kan være mulig. Da jeg padlet forbi drev de og dusjet noe allmektig med ett eller annet. Vet ikke hvorfor laks må dusjes, det lurer jeg litt på. (Og hva de dusjes med, kanskje mest...)

Det var litt ekkelt å passere fergeleiet, for det lå liksom på odden med en molo ut forbi, så jeg kunne ikke helt se forbi om fergen var på vei eller ikke. Det eneste jeg så var en lang bilkø, som kunne tyde på at den ikke var så langt unna...

Nåja, den var underveis men faktisk helt borte ved Ylvingen. Så det gikk bare godt selvfølgelig.

Også på denne siden var det kule steinformasjoner. Men ellers var det i grunnen lite spennende å se. Litt mer fugl enn i Sverige, heldigvis.

Etter hvert møtte jeg på denne karen igjen, som hadde tatt innersvingen. Vi satset på camp sør på øya et sted, muligens der jeg hadde fått antydet strand for mulig utsetting. På Kjul, som det het.

Vi padlet imidlertid ikke langs land, vi holdt oss litt ute blant skjærene. Her var det kulest.

Kan dette ha noe med dritten i havet å gjøre? Det kunne noen steder se ut for at taren gikk i oppløsning, men her lå det et slags belegg på. Noen som kjenner til hva dette er?

Etter hvert fant selv ikke Pettersen flere detaljer som kunne fotograferes, og vi kunne omsider sette kursen mot et mulig campsted. «Stranden» viste seg å ikke være helt det vi forventet.

Dette er en «strand». Joda, det går fint å gå i land her, men når noen forteller om fine strender så forventer vi faktisk at den skal være høvelig kritthvit – det er jo standarden vi er vant med. Pettersen ble passelig muggen, og syntes ikke dette stedet var det minste koselig. Det hjalp neppe på humøret at han fant tingene i bakskottet flytende i en del vann – kajakken var definitivt lekk. Det var nok plaststrømpen på wiren som hadde hoppet av, så det gikk nokså greit å finne og fikse heldigvis.

Ikke koselig sted? Jeg så på klokka og kjente på formen, og tok kveld. Det ble camp her, tilsa alle faktorer. Ikke noe problem å finne plass til enmannsteltet heller, som jeg har med for å lett kunne finne teltplass. Det har til og med stått to telt her før.

Ellers var her jo en kjempediger hengekøye fastmontert i granfeltet! Men den var nokså åpen for mygg, så jeg valgte å ikke teste den.

Foto: Stein-Evert Pettersen

Pettersen ble straks mindre muggen når han bare fant plass til det svære tremanns tunnelteltet sitt. Utsikten var det ikke noe å si på heller.

Vi var litt i tvil med det samme vi kom i land, om dette stedet var privat eller til allment bruk. Det var en hytte ikke så veldig langt unna, blant annet. Men det viste seg at dette er et sted folk bruker fritt, det var til og med en utedo her. Kjekt sted, tross manglende hvitfarge på sanden. (Alt vennes… Førsteinntrykket sto bare ikke helt til forventningene.)

Det ble en fin kveld, bortsett fra at jeg ble fullstendig tett i knollen etter jeg kom på land. Hvorfor i all verden hadde jeg ikke kjøpt Otrivin!!! Helsike.

Men jeg fikk sove, i hvert fall – etter å ha fanget og puttet ut fem svartfluer fra teltet. Imellom teltduken tror jeg det oppholdt seg hundrevis – hva skal de der å gjøre? Og, når jeg har begge dørene i ytterduken åpne, hvorfor flyr de ikke bare ut? Hvorfor skal de absolutt prøve å stange seg gjennom teltduken? Idiotiske skapninger.

Her er ruta jeg padlet denne dagen. Cirka 2,5 mil med sein start og småsyk form er ikke så aller verst synes jeg.

Til og med månen kom opp i kveldsutsikten min fra teltduken. God natt.

Videre til del 2 HER.