Etiketter

Fiskholmen og Reinsnesøya

Dagene er korte i desember, det er tiden for å padle hjemmefra så man får med seg mest mulig av lyset om dagen. Som nokså vanlig er på denne tiden av året bet ingen på å bli med, så da var det like greit. Planen var å ta en tur til Reinsnesøya, med stopp på Fiskholmen. Kanskje en tur til Holmen og Kringelskjæret på retur, hvis dagen ble lang nok. Desemberrulle skulle jeg også ta underveis.

Det var en flott dag å padle på, hjemme var det knapt vind, og fargene var i ferd med å ta seg opp. Dagene er korte, men når ikke et skydekke snyter oss for forestillingen, så er det fantastiske farger som utspiller seg på den lyseste delen av døgnet.

Allerede i fjæra måtte jeg ta fram speilrefleksen, fargene var nydelige og frøstanden til Tromsøpalmen laget flotte silhuetter mot bakgrunnen.

Selv om det var på den lyseste tiden av dagen satte jeg lanterna på hodet i tilfelle båttrafikk når jeg skulle krysse sundet. Den holdt imidlertid ikke lenge, ifølge bildene på Goproen. Bør vel ha nyladete batterier i den nå på denne tiden, det er jo ganske kjølig.

Ikke overraskende sto det vind ut Hognfjorden. Når det er østlig, så gjør det gjerne det, så det var jeg i grunnen forberedt på. Det bygger seg uansett ikke opp allverdens med bølger, bare sur vind.

Jeg gikk i land på baksiden av Fiskholmen.

Flott nordover også, selv om det virkelige fargespillet var i sør.

Definitivt mest action rett over brua og Sortland.

Men ikke verst mot Gavlfjorden heller, etter hvert.

Kan det være oter som har bæsja, eller er det fugl? Begge deler er vel i land her nokså jevnlig, men jeg har ikke lært meg dette skikkelig ennå.

Flott bort mot Verholmen og Jennestad også. Tar nok en tur bortover den veien senere i vinter, regner jeg med.

Jeg målte vinden til laber bris opp i frisk bris faktisk. Når det er rundt to plussgrader så er det passelig kjølig! Her var det om å gjøre å ikke være for lenge på land og bli kald. Men der borte kommer Hurtigruta...

Jeg må jo ta bilde av den. Så jeg satte ut og padlet rundt holmen, for å prøve å få kule bilder.

I ventetiden tok jeg litt flere bilder, blant annet av lykta.

Det var da en merkelig baug på den hurtigruta? Sist jeg tenkte samme tanken var det MS Spitsbergen, kunne det være..?

Neste spørsmål, kan dette være trøffeltang?

Fargene endret seg litt mens jeg var i land.

Jo, det var MS Spitsbergen! Superkult! Da var det verdt litt venting og frysing.

Jeg glemte litt av at det kommer bølger etter den, men hadde heldigvis dratt kajakken langt nok opp (eller sjøen falt) på land så det gikk bra likevel.

Bilde først, deretter vinking hvis det blir tid. Det ble det denne gangen, ikke at jeg tror de så det, men. Jeg kan jo være høflig uansett.

Her fant jeg sånn rar vekst som jeg mistenker er trøffeltang, som jeg tok med meg hjem. Skal tørke det og se, men nå aner ikke jeg hvordan trøffel smaker, så hvordan jeg skal finne ut om tangen smaker trøffel er jeg litt usikker på.

Tiden gikk, men nå var jeg innstilt på Reinsnesøya så ferden gikk videre. Oppdrettsanlegget så ikke ut til å være drift i akkurat nå. Ingen tegn til liv der som jeg kunne se.

Innimellom blåste det bra, bølgene kom litt aktenfor tvers så jeg fikk i grunnen litt hjelp.

Da er Reinsnesøya i boks! Jeg mistenker at det er min tjuefemte ti på skjæret-post i år. Det er faktisk ganske mange! Her skulle jeg egentlig i land for å spise, men den sure vinden sneiet rundt øya også. Så jeg padlet like gjerne videre.

Like forbi øya hadde denne båten foretatt ei kajakkparkering.

Det er vel en storm som har slengt den på land, sikkert.

Da jeg kom til Maurnes svingte jeg inn i småbåthavna der, for å spise middag. Det gikk skeis kan man si – jeg fikk som vanlig ikke opp lokket på termosen. Det klarer jeg aldri hvis jeg er det minste kald eller våt på fingrene. Enda hadde jeg vært oppmerksom på det og ikke skrudd hardt igjen. Svarte. Nå var jeg direkte sulten!

Jeg droppet å ta turen innom Kringelskjæret siden jeg ikke fikk spist, det var like greit siden det nå begynte å bli ganske så mørkt. Dette bildet heter for øvrig "Den blå byen".

Turen ble på godt og vel halvannen mil, det synes jeg ikke er så verst på denne tiden av året.

Rullerapport:
I dag hadde jeg allverdens mer og mindre gode unnskyldninger for å la være å ta desemberrulla.

Først tenkte jeg å gjøre det ved Fiskholmen, men der var det mye vind så jeg droppet det. Tenkte, jeg gjør det heller borte ved Reinsnesøya, der skal jeg jo spise på stranda.

Men da jeg kom dit var det sur vind, så jeg spiste ikke på stranda. Og fralandsvinden var rett mot Gavlfjorden, det ville jo være elendig HMS å rulle der. Så jeg droppet det. Tenkte, jeg gjør det heller ved Kringelen, der passer det fint.

Så jeg fikk ikke spist, så jeg padlet aldri til Kringelen. Tenkte, jeg gjør det heller hjemme, det er jo greit nok.

Så kom jeg fram hjemme, tenkte, jeg går først opp med en del ting, jeg gjør det heller etterpå.

Etterpå derimot, oppdaget jeg at jeg hadde tatt vottene av meg oppe ved huset. Dessuten var det ganske mørkt. (Ref bildet som faktisk er tatt i lys fra gatelys - jeg skulle rulle bak naustet i mørket.)

Nå lå det veldig an til å tenke at "vi har jo romjulspadling 4. juledag, jeg gjør det heller da" og droppe det, spør dere meg. Men droppet jeg det?

NÆH! Jeg er SÅ imponert sjøl! (Ja, ærlig talt, faktisk. For jeg kjenner meg jo rett.)

Jeg vasset ut i havet til jeg var utenfor tangen, re-entret og rulla opp, i verdens mest graisøse rulle! I hvert fall var den jækla graisøs i hodet mitt, solid var den i hvert fall.

Desemberrulla er i boks!

(Men det var for mørkt for Goproen og den var blacka ut for flere kilometer siden, så dette "etterrullebildet" er det nærmeste jeg kommer bevis.)

4 kommentarer:

  1. Inte undra på att du ser så glad o nöjd ut! Härlig läsning!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takker, jo det var en herlig tur. Litt kjølig men det er man jo kledd for. :)

      Slett
  2. Det kan se ut som trøffeltang.
    Den vokser stortsett bare på grisetang, og blir kalt for Grisetangdokka. Av di 10 artene med dokke som vokser i Norge er det vist 2 stk som kan forveksles med Gristangdokka, men ingen av di er giftig, så har du plukka feil så smaker det bare litt mindre trøffel... Noe som jeg heller ikke har anelse om hvordag det smaker, men som vistnok skal gi en slags oljat/glatt aroma i ganen, uten at jeg skal påstå det for hardnakka.
    Parasitten Grisetangdokka kan og være befengt med en parasittisk rødalge som danner lyst brune mm-store klumper, disse har jeg bare pleid å klippe bort når jeg renser og vasker dokka før tørk.

    SvarSlett
    Svar
    1. Kult! Tusen takk. :) Da blir neste steg å finne ut hvordan trøffel smaker.

      Slett

Kommentar - ja takk! :)