Damenes aften - rull og tull, svøm og drøm

Denne onsdagen meldte det litt vind og regn og sånt. Det ble det ikke så mye av, det blåste riktignok bra mens jeg kjørte bortover til onsdagspadling, men så stilnet det. Ved klubbaustet var det ganske helt vindstille. Men vi hadde bestemt oss for en kveld med øving på alt mulig, så det ble det. Bortsett fra øving i bølger da, siden det var mangel på dem. Chipo måtte hjem til legging (av barn, hun tar vel litt senere kveld sjøl), men stakk i hvert fall innom og hilste på. Det ble nemlig damenes aften, i kveld.

Vi satte kursen mot holmene utenfor Feneset, for der er det et grunt område imellom som er fint for å holde på med sånt.

Disse damene satte rett i gang med å øve på noe redningsgreier.

Jeg noterte meg metoden å komme unna å teste ut noe som ikke er fristende – begynn med noe annet så du er opptatt. Smart, det trikset kan jeg sikkert få bruk for. Forskjellig man lærer på sånne kvelder, nemlig.

Vi var egentlig veldig heldige med været, det var knapt regn eller vind i det hele tatt, men vi så jo elinger rundt oss.

Cowboyredning.

Dette gikk jo ganske lett! Lill hadde bytta kajakk siden sist, og denne var litt lettere å holde på i.

Wahoi, det funka!

Jeg har ikke prøvd eskimoredning før tror jeg, men ville prøve den varianten med åra på tvers. Såkalt H-redning, visstnok. Det gikk greit når jeg lå under, kom meg greit opp. Men det føltes litt trangt mellom kajakkene.

Motsatt gikk ikke like greit. Kajakkene vridde seg litt feil og greier.

Det fine var at da fikk vi jo prøvd dette motsatt vei fra sist – Lillian hoppet over på min kajakk mens jeg tømte hennes. Litt balanseøvelse, jeg synes den er kul.

Det går jo an å øve motsatt vei da, til man får det til, for å se hva det er man kødder til. Jeg tror det er en fordel å være lang hvis man skal gjøre dette her.

Det begynner å bli relativt tidlig mørkt etter hvert. Jeg gruer meg til klokka skal stilles, men det er heldigvis enda en stund til.

Jeg fikk øvd både på rulling, sculling, eskimoredning, og å hive meg ut fra en stein oppå kajakken, det gikk sannelig ganske greit det også. Det må jo være flere år siden jeg prøvde sist. Kult. Det var til og med nordkappen jeg øvde med, den er jo noe mer tippy enn avocet. Stilig. Wenche fikk gått kjapt gjennom rulla, den burde absolutt være innenfor rekkevidde. Det må bare øves litt mer.

Takk til Lillian, Lill og Wenche, og Chipo som stakk innom i starten. Fin kveld med nyttig øving.