Onsdagspadling fra Strengelvåg

Sist onsdag var det en av årets siste onsdagspadlinger. Det meldte rolige forhold, så vi startet fra Strengelvåg. Her er det mange år siden jeg padlet sist – den gang var en av de første gangene det slo meg at det kunne være lurt å følge med på kartet sjøl. Så nå fikk han her karen ansvaret for å følge med på kartet. Når flere følger med er det større sjans for at noen oppdager eventuell feilnavigering.

Vi parkerte ved skolen på Strengelvåg, der var det helt greit å sette ut. Det er enda bedre på stranden på andre siden, men jeg foretrekk side- og medvind i starten, og så heller eventuell motvind når vi kunne padle i le, og vinden hadde roet seg.

Du har kanskje allerede lagt merke til at det er mange gule hoder på bildene?

Det er sånne som dette, de nye klubbcapsene. Før vi kjørte hjem hadde alle fem på turen kjøpt seg caps, så kule er de. Vi har bevisst valgt synlig farge og kult design. Det synes vi at vi lyktes ganske så bra med. (Det virker sånn på salget også!)

Det var en liten bris, så her kunne man få øvet hoftene litt hvis man ikke hadde padlet så mye, eller bare på flatt hav i sommer. Men det begynte ikke å gå hvitt akkurat, så det var fine forhold for å øve på akkurat det, uten å bli for nervøs.

Ville vi sett padleren her uten den fjonge capsen? I hvert fall ikke like lett.

Dette er vel det de på fint kaller «delvis skyet, oppholdsvær». Lyset endret seg hele tiden, fantastisk fin kveld på havet skulle det bli.

Det er mye stein på holmene og øyene her, men vi hadde håp om at det kunne være fint for alle å gå i land på Store Kvannholmen som vi her er på vei til.

Det holdt stikk, her var det ei ok bukt. Kommer på nå at jeg glemte helt å ta bilde av kvalbeinene som lå litt lenger bort.

Kaffepause må til i så fint vær. Det var forresten en fin sommerdag selv om det er midt i september - det var 15-20 grader i lufta, og 13 grader i vannet. Nå var det målt i fjæra, så det er sikkert noen få grader mindre i sjøen lenger ut.

Rett og slett en herlig ettermiddag!

Andøya i bakgrunnen. Her er det storhavet rett ut.

Mer storhav.

God stemning.

Her har vi svinget inn bak øyene og kommet oss litt i le for vinddraget.

Det påstås at dette ikke bare er et årebytte, ikke en vafling rundt ørene. Damen var blid også etterpå, så jeg antar at det stemmer.

Siste biten inn mot bilene. Det ble ny kaffepause etter at vi hadde fått alt pikkpakket prekevert i bilene, rett og slett fordi det var så fint at vi ikke kunne dra hjem allerede. Da har man hatt en fin tur!

Jeg hadde vært litt spent på forhånd, for jeg ramlet og slo ryggen kraftig et par dager før, og hadde samme ettermiddag begynt å få stråling nedover hofte og en fot. Det ble verken verre eller bedre mens jeg padlet, men jeg turte ikke padlet med rotasjon. Da kjente jeg det tvert i ryggen. Men det var bare å la det være, så gikk det fint.

Takk for turen, Eirik, Merethe, Fred og Jan Helge.