Ulvøyværet fra Taen

Stranda på Taen, Lofoten lengst bort i bakgrunnen

Tidligere i høst fikk jeg lokket Martin med på tur. Vi satte ut fra Taen i blankstilla, det var knapt noe drag å merke i sjøen overhodet. Men fint!

Det var et nydelig lys og skyer på himmelen denne dagen.

Siden det var så stille, gjorde vi det eneste riktige – satte kursen utover. Gaukværøy og Litløy i det fjerne. Målet vårt var den nordre delen av Ulvøyværet. Nærmere bestemt Litlværodden, Kjerringøya og etter hvert også Kjeøya.

Næmmen hallo, her gikk det jo fint an å padle gjennom i dag! Da gjorde vi det, så klart.

Det ble en tur på land også. Det er nok første gangen jeg har vært i land her ute tror jeg.

Vi så nemlig disse spennende reirene (uten fugl på denne tiden), som vi ville sjekke nærmere.

Vi hadde jo veldig lyst til at det skulle være havsule som hekket her, men det er nok fortsatt skarv. Det er en stor gruppe som hekker her hvert år. Derfor er det også lenge siden jeg har vært her, for de er så sky at de letter jo fra reirene lenge før man er i nærheten. Sist jeg hadde med noen forbi ga jeg klar beskjed om dette og at vi skulle holde oss i god avstand, klinte de seg likevel inntil holmen. Jeg trodde jo det var oppegående folk helt til da, så i ettertid har jeg bare droppet det helt for å være sikker. Men nå var det ingen fugler her, så da var det jo greit.

Vi var spente på hvor mye plast det ville være i reirene. Det var litt i flere, men heldigvis ikke helt som på skrekkbilder man har sett fra kjente fuglefjell i hvert fall.

De er litt kule da, disse reirene. Det synes jeg virkelig. Det er noe med å klamre seg fast på denne måten, og så til og med ruge ut egg oppå disse bergene på yttersida.

Et eksempel på egg som har ligget oppi fant vi faktisk også. Dessverre ligner det også mer på skarv enn havsule.

Men det vet ikke vi ennå, så vi studerer og fotograferer og holder på, og håper at det skal være havsule.

Mnjæææ, men dette er nok en skarveskalle. Æsj. Det kan jo være tilfeldig, men neppe.

Nei, vi må nok bare innse at dette er et skarvereir. Dette og alle de andre på holmen. Skarven er jo også kul, på sin måte.

En flott ettermiddag.

Men vi må videre, på tide å sjøsette igjen.

Ser dere mannehodet her? Det gjorde vi. Ikke ulik den karen man treffer på når man går utover til Vikan i Bø. Kanskje han rett og slett er på tur utenbys?

Litt mer ettermiddagsmagi.

Vi rakk tilbake før det ble mørkt, men det var merkbart kortere ettermiddager. Desto viktigere å passe på å benytte dem mens man ennå kan. Vi var flinke i dag, syntes vi. Takk for turen.