Melfjord og Olderfjord med fiskefangst

Det ble oktober! Ettersom jeg straks skal (i postende stund i full gang med) gjennom ukevis med kreftbehandling, var det bare å komme seg i kajakken en dag snarest etter månedsskiftet, og få sørget for oktoberrulla. Man bør jo ikke få luftveisinfeksjon nå for tiden, men med sommertemperatur så burde det gå bra. Siden vi har hatt seinsommer den siste tiden med 12–17 varmegrader (helt alminnelig sommetemperatur i et normalår), så tok jeg sjansen.

Ett triks for å komme seg over dørstokken (som for øvrig er blitt mange hakk høyere når man har fått en sånn heslig diagnose) er å rett og slett lage en avtale med noen. Den må jo liksom holdes, i større grad enn en avtale med seg selv. Wenche er ikke så tungbedt, så her er vi på tur over Eidsfjorden en finværsdag. 

Til venstre ser vi litt av langøya, litt av Hadseløya, og litt av Lofoten kan såvidt skimtes lengst borte. Så er det storhavet rett ut, noe av Bø i bakgrunnen til høyre (sørvestover-ish), og andre siden av fjorden som vi skal til.

Vi satte ut fra Grønning, og krysset over fjorden. Her er vi kommet til munningen av Melfjorden.

Eidsfjorden som vi nettopp har krysset har nemlig en drøss med sidefjorder på vestsiden. Jeg vet ikke hvor skillet mellom Vesterålsfjorden og Eidsfjorden går akkurat, men hvis vi starter ytterst i Bø så er det først Jørnfjorden, så Hellfjorden, deretter Melfjorden som bildet er fra, deretter kommer Olderfjorden som er turmål to i dag, og helt innerst innerst innerst, ligger også Bjørndalsfjorden. De tre i midten er det ikke bilvei til.

Det var nå en god stund siden sist jeg var i Melfjorden. Den er ikke så veldig lang og man ser en god del av den når man kommer litt inn. Men vi var litt på rekognosering, og padlet derfor nesten til bunnen av den. For Wenche var det også første gang, da må man jo se hele!

Man kan i grunnen si at det var blankstille her inne.

Her ser vi også Pikstauren og Bonnan, i likhet med når man padler Hellfjorden. Men her ser det da tydelig ut som en person som ligger på rygg? Her ser vi vel for såvidt bunnen av fjorden, der inne var det også et par holmer. Det var i grunnen flere enn jeg husket, så det var et pluss. Holmer liker vi jo.

Mer blankstille, som i grunnen er ganske fint kombinert med høstfarger.

Egentlig skulle dette kule lille skuret klippes ut og vises frem, men jeg klarte ikke å skjære vekk høstfargene og fjellet. Sorry.

Før vi forlot Melfjord gikk vi en tur i land for beinstrekk og sånt.

Da sørget jeg for å få satt i gang goprokameraet på kajakken, det på hjelmen hadde blitt vått så jeg pakket hjelmen bak på dekk.

Jeg rigget også til fiskestanga igjen, for her måtte det da være sjanser for å få fisk. Hadde fisket litt på vei innover, men det resulterte foreløpig ikke i mer enn en infløkt vase som var blant annet INNI selve snella, men ved å løsne spolen klarte jeg på mirakuløst vis å få orden på det. Jeg mistet ikke en gang deler!

Da var det Solum og Olderfjorden neste.

Hva skjer? Jeg har snudd for å berge en mushumle, rett og slett. Ser du nøye, så ligger den på åra.

Den så egentlig dau ut, men da den fikk åra klamret den seg straks fast, og fikk komme på kajakken til tørk.

Her er den potensielt kule kløfta, som viste seg å ikke være så kul. Det gikk ikke an å padle noe inn i den, ubrukelig. Litt kjedelig, den så kul ut på avstand.

Humla er fortsatt med, beveget seg stadig lengre fremover. Dette var noe av det siste jeg så til den. Hvorvidt den falt av eller bare tørket så pass at den kunne fly igjen er noe uvisst fremdeles.

Det var forresten litt stilig når det var så klinkende flatt på fjorden, at det likevel var litt drag i sjøen – og brus fra yttersida helt her inne. Men det er jo åpent ut mot storhavet, så ikke veldig overraskende.

Foto: Wenche Edvardsen

Det ble fangst! Den første lyren jeg fikk var så liten at den ble pælmet ut igjen, men den neste var for stor til å la gå. Plutselig ble det jo grillet fisk på menyen til middag! Hurra!

Noen lus på begge to, men det er visst tiden for det, mener noen.

Fisken måtte jo gjøres til, så jeg kom meg i land og fikk fjernet hode og innvoller. Da ble den litt lettere å få fraktet med seg videre.

Foto: Wenche Edvardsen

Det er definitivt lettere å sløye på ei fjøl enn på dette viset, men har man ikke sløyebord så...

Vi ble fulgt med. Denne fikk vi komme unormalt nært innpå da vi padlet forbi. Ei gammel tøff ei, antagelig.

På vei bort til Olderfjorden kommer vi forbi Solum, der det ligger en god del fritidsbebyggelse. Men det er altså uten veiforbindelse, hit må man med båt eller komme lang tur til fots.

10 på skjæret-posten var et naturlig mål for turen i dag, her er den i sikte. Den er litt valgfri her, ett eller annet sted der høyspenten krysser fjorden. Lettest er her hvor det er skilt og greier, men de som heller vil snirkle gjennom holmene lenger bort får også godkjent. Vi gjorde naturligvis begge deler, på en dag som denne.

Man kan liksom ikke bare snu her…

Jeg er godt fornøyd med den nye åra, selv om det ikke ble noe av packraftturene jeg skulle bruke den på i år. Det var jo hovedgrunnen til at jeg valgte firedelt utgave når jeg måtte erstatte den forrige, men så ble det koronakarantene den uka som var satt av til det. Men nå fikk den i hvert fall lufta seg – er lett og fin.

Det var ganske så på flo vi padlet innover, så jeg håpet vi skulle kunne padle gjennom det kule stedet. Der blir det fort langt å gå når det er fjære, men nå skulle det være muligheter.

Men så blir det nå fort sånn når det er så fint og stille som dette, at da tar man seg nå god tid også. Man ser på det ene og det andre, skravler, tiden går.

Det må jo tas en del bilder også, selv om denne turen nok sitter lenge på netthinna.

DER tror jeg vi fant passasjen! Men har det rukket å?

Ja, dessverre. Det har akkurat rukket å felle så mye sjø at vi måtte ut av kajakkene. Men det var ikke mange meterne vi måtte ut, så vi beholdt humøret likevel.

Det var faktisk så varmt i dag at jeg hadde på meg nyskoene. Det er canyoneeringsko, de er litt kaldere på føttene enn neoprensko. Men de sitter sykt godt på stein, sånn som anmarsjskoene jeg bruker ellers. De funker skikkelig bra i fjæra, men er altså ikke noe for de kalde dagene.

Jeg så dem forresten på tv her om dagen, i en serie om ektreme ekspedisjoner. Plutselig gikk det en ekstremfyr rundt med samme sko som meg, det var jo litt stilig. Velkommen i klubben liksom, ha ha!

Dette er kanskje litt finere postbilde-dokumentasjon? Vi gikk i hvert fall i land her for å tenne bål og grille lyren jeg fisket litt tidligere på turen. Vi trodde jo vi hadde god tid.

Foto: Wenche Edvardsen

Så vi rigget oss til, samlet ved og gode greier, jeg fikk til og med bra fyr på bålet med første forsøk og liten særlig innsats, og i det hele tatt. God stemning!

Foto: Wenche Edvardsen

Men hva skjer? Wenche sjekket klokka. Ei som var innstilt på sommertid, der forsvant det jo en time. Plutselig hadde vi dårlig tid. Så det var bare å lete fram en sur Real turmat fra skottet, la bålet brenne ut og hute seg heim. Jaja, vi hadde nå endt opp i skygge også etter hvert, så det kanskje var like greit.

Returen ble minst like blankstille som resten av turen hadde vært, og lyset ble stadig mer gyllent.

Ved oppdrettsanlegget foregikk det ett eller annet, båten holdt på der hele dagen fra merd til merd.

Wenche i solnedgang.

Foto: Wenche Edvardsen

Dette var altså siste tur før kajakken langtidsparkeres, og i tillegg var det blitt oktober. Så da var det bare en ting å gjøre, ta pause med stil og gjennomføre oktoberrulla.

Foto: Wenche Edvardsen

Foto: Wenche Edvardsen

Foto: Wenche Edvardsen

Takk for turen!

PS. Lyren ble for øvrig bakt i steikovn etter hjemkomst, og delvis spist. Ingen høydare det, i motsetning til turen. Blir nok fiskemat eller i fiskesuppe neste gang.