En tur på Kollen

Denne helsikes vinteren som plutselig kom gjorde det litt trøblete å få fulgt opptreningsplanen - siden jeg ikke er storbegeistret for ski. Det ble bomtur igjen dit jeg hadde tenkt meg, men så kom jeg på et annet sted og der viste det seg å være både grei parkering, og tråkket godt oppover marka.

Jeg hadde ingen planer om Blåheia denne gang, men Kollen virket som det kunne være en passende tur for meg nå. Startpunktet er jo ikke på null meter, så den er enda litt lettere enn det kan se ut for på skiltet.

Oppover skogsveien var det som nevnt bra tråkket. Formen er ennå så pass dårlig at jeg må stoppe innimellom, og det var i grunnen bra for det var flott lys bakover! På ett punkt stoppet jeg og tok pulsen, tror storformen ennå er laaangt unna men. Det var liv, i hvert fall, det er jo betryggende...

Det var en sort busker langs løypa som jeg ikke kjenner igjen. Det er jo ikke blader å bestemme ut fra på denne tiden, men den hadde sånne små brune dusker, så ut som en blanding av bjørkedings og kongle. Dessverre skjønte ikke kamera hvor hen det skulle fokusere i alle kvistene, men kanskje noen ser godt nok likevel?

Det tar sin tid å komme i form, så det var fint med skilt som dette her langs løypa oppover. «Uansett hvor sakte du går så knuser du alle som sitter på sofaen.» Takk for den. 

Jeg så jo for meg da jeg gikk oppover at jeg skulle ende opp ved masa, men neida. Stien gikk litt videre oppover til en knaus enda litt lenger opp. 

Utsikt hjemover, fine blåfarger i dag. 

Jeg stoppet her. Resten av løypa får nok heller bli sommerstid en gang man har klart å komme i form igjen. 

Når det i lengre tid har vært 3-10 minusgrader og det slår over til mildvær, så kan det anbefales å kle litt mindre på seg når man skal gå tur. Det gjorde ikke jeg, så det var bare å åpne det som var av lufting på både jakke og bukse. Derfor ser det ut som jeg har veldig tjukke føtter her, fordi glidelåsene i siden er åpne nesten helt ned. Veldig varmt, men kjekt å få testa åpne glidelåser, det har jeg ikke gjort før på denne buksa.

Mange skilt og kasser her, vet ikke hvorfor det er flere. Jeg håper snart vi kan gå over til mer sporløs ferdsel, koronaen har jo blant annet vist at TellTur fint kan gjennomføres elektronisk. Disse røde kassene synes jeg er helt overkill. 

Det viste seg altså at det ikke var masta som var målet, og dit var det så dårlig tråkket at jeg ikke gadd å svinge innom heller. Jeg var nok på kanten av hva formen går med på, allerede som det var. Heldigvis er det noe lettere å gå nedover. 

Og på nedoverturen kom også det flotteste lyset! Skikkelig fint, faktisk.