Heime - Vikøya

Solfarger sørover

Sola er snart tilbake. Når man står opp og det ser sånn her ut, er det jo umulig å bli værende inne.

Fine farger også mot nord/øst, hvor månen holdt til.

Egentlig tenkte jeg å kjøre til nabokommunen for å se sola (der skal den være mulig å se nå), men underveis syntes jeg det så skyete ut rundt horisonten, så jeg ombestemte meg.

Lyset måtte brukes - det ble selvsagt heller en padletur.

Før jeg kom meg av gårde hadde lyset endra seg - det er ikke lenge til sola klatrer helt over fjellene, men ei ukes tid til må vi nok vente. Borti her kom et en skarv og fløy rundt meg, att og fram. Lurer på om skarven har sånne speidere som flyr ut og sjekker ting som kommer padlende...

Skyfri himmel er flott, men det er faktisk enda flottere med skyer, så lenge de ikke dekker hele himmelen. Her ser vi mer bevis på at sola er nær - den skinner oppi fjellene. 

Fast innslag på turene er denne her, teisten. Selv om det nok er den fuglen jeg kommer nærmest innpå, er den ikke så lett å få bilde av med mitt lille fotoapparat. Men her er den, selv om bildet ikke er så bra. Like kul i vinterdrakt som sommerdrakt. 

Det var FLOTT ute i dag!

Vikøya har jeg lenge hatt lyst til å padle rundt. (Den lave i forgrunnen her.) Men så er folk veldig masete om at jeg må holde meg langs land nå på vinteren og bla bla bla. Sant nok, det er tryggest, ting kan skje selv om det er stille, osv. Men jeg padla nå ut der likevel, det var bare en (drøy) kilometer ut, siden det var så fint vær. Det gikk bra.

For at ikke andre skal være like dumme som meg, tok jeg bilde så man får se andre siden, he eh. Sånn ser det ut på andre siden av øya. :) Her satt det ei diger ørn med hvitt på stjerten oppi det ene treet da jeg kom. Så veldig mange ørn i dag, det er altså veldig flotte fugler. Blir aldri lei av å møte på havørn, selv om vi etterhvert har veldig mange av dem.

Så kom jeg til lesiden av øya, og dreiv bare bortover. Hørte plutselig noe splæsjing, men så ingenting. Etterhvert syntes jeg å kjenne igjen splæsjinga, og begynte å se mer nøye etter. Straks jeg begynte å se nært meg istedenfor lengre unna, så jeg hva det var. Disse to oterne her, dreiv på med noe. Så kult tenkte jeg, de er ikke redd meg, og fiska opp kamera. Men saken var nok at de ikke hadde sett meg ennå, for da de åpenbart så meg så begynte de å frese... Uhøflig oppførsel på innbyggerne her på øya.

Bortved Risøyrenna dukket det etterhvert opp en båt, jeg lurte først på om jeg hadde tatt feil av klokka, at det var Hurtigruta som kom likevel. Men den var alt annet enn hurtig, jeg tror jeg kunne padlet like fort. Etterhvert kom KV Harstad ut sundet, gikk bort til den andre og la seg. Det viste seg å være slepebåten Crusader. Hva de holdt/holder på med aner jeg ikke. Litt etterpå kom Redningsskøyta også den veien ifra, den bråker altså noe allmektig. Jeg ble lei av trafikken der ute, og padla heim.

Denne har jeg tatt bilde av før, men jeg synes den er like fotogen fremdeles. Og den ligger jo alltid i havn når jeg padler forbi der, lurer på om den er i bruk noengang.

Fin tur. Rakk akkurat heim igjen til å se de siste fine fargene på himmelen, og såpass tidlig at jeg slapp å leite fram hodelykta.