Sandholmen-Vikosen

I dag var det satt opp nybegynnertur i området mot Jennestad og Vikosen. Men ingen nybegynnere kunne visst i dag, så da ble det til at vi heller tok en litt lengre tur - i samme område. Første mål var Vikøya som vi ser bak min medpadler her.

En stund kunne det se litt ut som det var sluppet en atombombe i Eidsfjord, men det var nok ikke det.

Etter Vikøya fortsatte vi bort til Sandøya, der har jeg ikke vært før. Bakom der oppdaget jeg først denne karen på en stein, en sel. Etterhvert viste det seg å være flere av samme sorten. Tilsammen var det antagelig rundt 20 stykker som lå der på baksiden av holmen og koste seg i sola. Til vi kom, altså.

De hoppet i vannet ganske straks, hele gjengen. Men seler er jo nysgjerrige, hodene stakk jo stort sett opp av vannet. :) En av dem (den som fotograferes her) kom veldig nært for å se på oss, fem-seks stykker holdt seg på normal avstand, mens resten var en stor gjeng pingler som vi bare så langt i det fjerne.

Etter en lang fotosession tok vi holmen nærmere i øyesyn. Vi var nå kommet halvveis rundt, men hadde ikke sett noe sand på Sandøya ennå. Heller ikke her var det sand - i beste fall kan det kalles grus. Men det skulle være ok å gå i land her.

Mens Remi sjekket sandgrusen her, hørte jeg rare lyder fra like til venstre for bildet her. Det viste seg å være en enorm gjeng med fjæreplytter. Antagelig over 50 stykker, det var helt sykt mange i hvert fall. De hadde antagelig generalforsamling i fjæreplyttforeningen - for vi så ikke en eneste én noe annet sted.

Da vi hadde hørt og kikket på fjæreplyttene også en stund, satte vi kursen videre mot Vikosen. Dette er et naturreservat, på grunn av fuglelivet. Jeg prøvde meg på å padle hit tidligere også en gang, men da ble jeg stoppet av is ved Jennestad. I dag var det imidlertid fine forhold.

Underveis her, og flere steder på turen, fikk jeg oppleve enda en ny fugl. Havelle. Fin fugl, med nydelig lyd faktisk. Og så er den stilig, med lang stjert. Dessverre så jeg den bare flygende fort forbi i lufta, men flere ganger. Visste ikke at de holdt til her inne i "nabolaget" mitt.

Vi måtte selvsagt padle helt inn til brua ved Vik. Her var det skikkelig leirebotn, og ganske grunt på så fjæra sjø. Så grunt at det ikke gikk å padle helt fram, bare nesten.

Bortimot Jennestad lå det faktisk ei svane og svømte, det var litt trivelig. Kompaktkamera forminsker nå ting ganske betydelig, og så er det så tregt i tillegg at svanen hadde rukket å fly lengre unna... Men den ER her på bildet, midt i...

En kul ting, at de nysgjerrige selene faktisk fulgte etter oss. Ikke alle, men et par! De fulgte oss helt hit og enda videre et stykke. Veldig sært. De må jo ha svømt flere kilometer etter oss.

Dette er egentlig et bilde som viser Sandøya og Vikøya fint i bakgrunnen, men satt inn her så blir det jo veldig smått da! Grrr.

Forbi Jennestadosen fant vi oss ei lita havn, hvor vi gikk i land og fikk i oss litt mat og drikke før siste innspurt på returen.

På vei ut fra pause, med ny energi. Neste stopp - naustfjæra mi. Turen ble nesten dobbelt så lang som den egentlig skulle være. Fenomenalt.