Våje! Endelig!

Nå hadde det gått over et helt år siden sist jeg var på Padlehytta på Våje. I mitt indre så jeg turen gå fløyten da turleder trakk seg og på telefon fortalte Chipo om forholdene utafor Bø på lørdag - hun hadde ikke villet til Våje i sånne forhold som det var da. Sjøl hadde jeg Inuken på biltaket... Vi var i tvil.

Fredrik i bakgrunnen skjønte imidlertid antagelig ikke hva disse kjerringene lurte på - "Hadde ikke vi bestemt oss for Våje nå?" lød det da Chipo luftet Skjervøyene som alternativ. Jo, konkluderte vi. Det har vi jo. Havet kan roe seg. Det kan bli fint vær. Vi vil til Våje. Våje ble det.

Dette er eneste bildet jeg tok underveis, på tur inn mot hytta i rolige forhold. Den første halve mila synes jeg er litt kjedelig, og tenkte jeg skulle vente til "yttersia". Men på yttersida turte jeg ikke ta bilder... I gammelbåten hadde det nok bare vært skøy, men dette var første gang jeg ble utfordret i Inuken. Hadde lasta godt da, i tilfelle...

Den siste halve mila gjaldt det å holde seg oppå vannet... Vi gikk på yttersida av Kyllholmen, rett fra rolige, fine forhold med slake, laaange dønninger, til noe returgreier og kaos (i mitt hode). Etterhvert kom Geir med følgebåt, da ble det straks litt bedre. Veldig fint å få padlet i slikt "føre", med litt ekstra trygghet.

Foto: Følgebåt-Geir

Geir i følgebåten hadde til og med tatt bilder på turen, her ser vi Fredrik i surfskien - muligens på jakt etter en hekkbølge? På tur utover.

Støa på Våje er noe steinete fremdeles.

Jan Ivar sleit kanskje mer enn meg, for han mistet framdrifta når han måtte ut i støttetak med flatåra. Med vingåra som jeg har funker hvert åretak ganske bra som støttetak, så for meg var det større problem at jeg ikke kunne vente - for da mistet jeg framdrifta - og med dét, balansen.  Og ikke turte jeg å snu heller... Det må jeg lære meg. Men det ble bedre etterhvert (snudde også), og på slutten oppdaget jeg plutselig at jeg var såpass avslappet at jeg prøvde å utnytte bølgene og sånn, det var artig.

Framme på Våje kunne vi se at stormfloa kanskje var siste besøkende, den hadde gått skikkelig langt opp. Ikke langt fra hytta, og den står bra langt fra havet i vanlig vær og flo.

Det var godt og varmt i solveggen, tenk for et stasvær vi fikk! Og dette ble vurdert byttet ut med noe annet? Galskap. ;) (En del vil nok mene at det å dra ut var galskap, men det var ikke ille, altså. Basta.)

Ovnen på Våje skal byttes ut, da den er rustet sund i toppen. Det er fraktet ut en ny, men den er ikke blitt montert ennå. Det ble snakk om noe verktøymangel - men hva har man ikke ballast for? ("Hm, denne er er da ganske tung" tenkte jeg og pakket den ned...") - Men det manglet en del, så det ble ikke gjort noe med ovnen nå heller.

Fra et veikryss på Våje. Oterveien og Røyskattstien (?) møtes.

Utsikt mot Tinden og Bø, flott himmel (og ørn i fjæreprofil).

Den gamle lykta er byttet ut med ei ny. Jan Ivar har klatret opp for å sjekke nærmere, og se litt på utsikten derifra. (Havet ser irriterende rolig ut på bildet. Men se langt der ute hvor det bryter. Det er liv der, ja.)

Hadde det ikke vært så kaldt på hendene og kanskje med stativ også, så kunne det blitt enda mye kulere bilde tatt med utgangspunkt i lykta. Kul effekt, man ser gjennom samtidig som det speiler seg, og så var det nå ganske kult disse greiene inni også.

Stormfloa hadde tatt med seg enda mye mer skrap. Hvor mye dritt som er brent her ute er det vel ingen som vet, men det er nok store mengder. Det fylles stadig på. :( Blir nesten litt dårlig om jeg tenker på hva som flyter rundt i havet tilsammen. :S (Denne haugen tok ca. fem minutter å samle.)

Som vanlig holdt et par seler til i bukta utenfor Våje. Denne her har funnet seg en fin plass i sola.

Antagelig ikke det mest miljøvennlige bålet, men. Tørrdrakten min (som ikke er så tørr lenger, blir våt på armene når jeg padler), henger til tørk på hytteveggen.

Inne i hytta er det et soverom, meget enkel standard. Dette er ikke like trekkfylt som resten av hytta, og funker fint. Neste tur utover blir kanskje overnattingstur for min del, vi får se.

Hangups og småturning bedrives utenfor hytta...

(Nesten) tomme gassbokser er veldig morsomme å sprenge... Her ser vi hvordan en ferdigsprengt ser ut.

Foto: Følgebåt-Geir

Ingen gikk rundt på returen heller, selv om jeg ser på GPSen at farta gikk ned - var nok litt mer sliten. Forholdene var antagelig litt bedre, men det blåste litt i ørene og skvalpet mer over framdekket på båten, så jeg syntes det var like ille som andre veien likevel. Men ingen nær-vannet-opplevelser.

Foto: Følgebåt-Geir

Her ser det litt ut som Chipo holder på å gå rett ned i vannet, men det er nok bare en bølgedal. :) Ser irriterende flatt ut på bildene, når det ikke er vindbølger bare bevegelse i vannet så ser man det jo ikke. Sånn er det bare.

Her har vi kommet til rolige, fine forhold, jeg tør til og med snu meg litt bakover for å ta bilde sjøl...

Et stykke var det skikkelig tørrfisk-eim i lufta, og jeg prøvde her å ta bilde hvor vi skulle se hesjene inne på land hvor tørrfisken henger - men det var for mørkt, blitsen slo seg på så vi ser mest bare Jan Ivar.

Men en fin tur var det! Håper ikke det går et drøyt år til neste gang!
(Flere bilder på klubbsiden.)