Sletten-Sunderøya

"Jessufader kor det regna her i natt og ennu, sitt dokker som noen våte skjurunga på en holme uti der nu, eller ka? Æ hæres knapt å sjå ut!"

Harstad padleklubb sin høsttur gikk i år til Øksnes Vestbygd, og jeg var ment å skulle være med. Men fredag startet regnet. Det fortsatte gjennom natta, og utpå formiddagen sendte jeg ovenstående melding for å høre om de i det hele tatt hadde giddet å dra utover, dagen før.

Joda! Fikk tilbake melding om at det var vått men fint, og nå var det ut på tur - Tinden neste. Jeg var egentlig bestemt på å ikke dra utover i det hele tatt i det været - telting var så klart HELT utelukket - men jeg innså at jeg kom til å ende opp i sofaen en hel dag hvis jeg ikke dro. På mystisk vis fikk jeg en kar til å bli med, så ble vi to stykker fra Vesteråls-klubben som dro på besøk. I tillegg var Gunn med hele helga. Ho er ikke så fisen i forhold til telt og regn som meg!

Vi satte ut fra nederst på Sletten (nederst på Møklandsveien). Parkerte på snuplassen og bar kajakkene ned til fjæra. Det er ok vei nedover (sperret av med kjetting), så om man har tralle går det fint å trille ned. Vi fant Harstadgjengen ventende i sundet mellom Nærøya og Tindsøya, vi kan skimte Barkestad bak dem her.

Man kan også legge merke til at ALLE var (helt korrekt) antrukket i sydvest... (Jeg var den eneste i følget som ikke hadde, typisk.)

Så kunne de fortsette turen. Vi padlet utover til Børøysundet. Gråværet var heldigvis ikke helt nedpå hodene våre, man kunne se fjeltoppene her og der noen steder. Her er det vel Tinden som skimtes med skydott på.

Været var imidlertid helt perfekt for å få testet om ting var vanntette. Han her kunne konstatere at den gamle padlejakken ikke lenger var det. Så her var det på land for skifte til tørre klær og tørrdrakt på.

Her kommer MS Strønstad, som har vært i Skipnes med Vesterålen motorhistoriske klubb. Fin båt, men den laget kjedelige bølger.

Så ble det litt diskusjon om valg av planer, A, B, C eller hva. Flesteparten padlet videre rundt Dyrøya, mens to karer var bestemt på å padle rundt Tindsøya, for å få litt padling på yttersia. Vi heiv oss med dem, definitivt beste alternativ dersom det var ok forhold.

Imidlertid valgte jeg å snu et sted på veien rundt, før det var for seint. Det ble litt smårotete på grunn av retursjø, i tillegg var der en del brott og bølger som bygget seg her og der og vi tok en vei imellom noe greier istedenfor rundt. Overkommelig så langt vi var og så, men jeg syntes det ble for uoversiktlig. Ingen av oss var kjent og visste forholdene videre. Under slike omstendigheter er det bare noen få stykker jeg ville padlet videre der sammen med - ikke fremmede karer fra Harstad, eller noen jeg kjenner litt bedre i en like tungsnudd Inuk som jeg har selv.

Så her er vi på tur innover igjen, alle fire. Vi har bestemt oss for å padle inn her på Tindsøya, for å bære over til Skipnes og padle videre ut på andre siden.

Det var et godt stykke bæring (noen hundre meter ble det sagt), men det var fin nyslått sti å gå på. Hadde man hatt tralle kunne man trillet her også.

Denne fikk jeg beskjed om at jeg måtte ta bilde av, den står ytterst på Skipneset. Tipper det er god tørk i den...

Tracket fra turen viser ganske tydelig hvor vi bar over.

Harstadgjengens camp på Sunderøya! Tinden står godt i stil med tentipien?

For en gangs skyld lønnet det seg å være lett og flyte høyt i vannet. :) Mannfolkene måtte ut av kajakkene og dra dem inn, mens jeg fløt fint over grunna og kunne padle helt inn til stranda. :) Hi hi hi.

Resten av gjengen kom ikke så lenge etter oss. Her ser vi mer tydelig hvor grunt det er utfor teltplassen. Ikke bare å komme dundrende med noe cabincruiser inn her nei. :)

Så bar det rett i middagslaginga med gjengen. Alle samlet i tentipien, smart sak det der. Og veldig kjekt når det regner, å ha et sånt samlingssted. Her kom det runde på runde med den ene fantastiske retten etter den andre. Dette var bare starten, og etter den var jeg egentlig mett... Men det var både chiligryte, kyllingsuppe og diverse etterpå. Realmaten vi hadde med (på deling) for nødsfall ligger fortsatt i turutstyret. (Takk og pris, forsåvidt.)

Så kom sola! Helt sant!

Og så kom det en blåbærrull! Snille mammaen til den unge og meget spreke damen Herdis, (som overhodet ikke er spesielt kjerringaktig selv om hun benevnes som kjerringa når hun kommer sammen med en fyr - som da burde hett gubben-), som serverte fisk etter padletur første gang jeg møtte Herdis, hadde laget blåbærrull! Den var god! Super kake. Beste med hele turen.

Plutselig var klokka masse, og vi måtte bare komme oss av gårde hvis vi skulle rekke tilbake før det var mørkt. Nå var det jo faktisk oppholdsvær, endelig, så egentlig hadde det jo gått an å sette opp et telt og bli værende. Men det hadde vi jo ikke med, det så ikke ut som det var noe vits i da vi dro.

Det ble ganske mørkt underveis, men akkurat lyst nok til at vi fant tilbake til startpunktet. Hadde det vært sjans for båttrafikk her, burde vi nok hatt lys på. Oppdrettene som sto hadde det, og det vistes ganske godt.