Tennstrand-Trollfjord-Trollfjordhytta

Jeg har vært et par ganger før i Trollfjorden, men den sto likevel på lista mi igjen. Ikke (bare) fordi den er så flott. Nei, for Vesterålen! Turlag har nemlig ei hytte oppi fjellene der. Den var den eneste hytta av Vesteråls-hyttene jeg ikke kunne krysse av for ennå. Og denne, Trollfjordhytta, nås enklest fra bunnen av Trollfjorden. Det blir en ikke så lang padletur først, og så en passelig gåtur som er overkommelig etterpå.

Vi satte ut fra Tennstrandområdet, krysset Raftsundet og møter her en seilbåt som akkurat kommer gjennom Svartsundet. Her var det en del straum, men også flak med fisk som bråket i overflaten. Men nei, intet fiskeutstyr denne gang. Hadde rett og slett ikke tenkt på det, siden fjelltur var målet.

Da vi kom over og akkurat skulle til å sneie inn i Trollfjorden, kom det en enslig padler ut! Tenk å møte en padler på havet! Det er ikke så ofte man gjør tilfeldig her. Han hadde vært på Trollfjordhytta - ikke mindre enn to ganger! Først hadde han vært der og overnattet. Men da han kom ned og padlet ut, var det så mye sjø at han bare måtte snu og gå opp igjen for en ny natt. Jaja, sånn kan det gå, vi håpet på bedre vær dagen etter enn han hadde hatt. High hopes...

I dag var det i hvert fall helt ok vær, selv om himmelen var grå. Skydekket lå høyt, så vi fikk sett toppen av fjellene. Alles in ordnung, her peker kajakken rett inn.

Man blir så små i denne fjorden!

Oppe i fjellsiden (som stuper RETT ned i dype Trollfjorden) står det klatreremedier. Ja, det kunne vært artig, men neeei, neppe. ;) (Ser faktisk ut som det ikke er naturlige sikringer som står igjen, men at det seriøst er boltet opp her? Eller?)

Litt lenger inn lå noen som hadde med seg søringer som prøvde fiskelykken. De fikk en liten torsk idet vi padlet forbi. Håper de også fikk litt av makrellflakene som gikk her og der.

Her har vi kommet oss i land. Det var faktisk ikke helt enkelt å finne en ok plass. Vi endte med å benytte oss av flytebrygga, og la kajakkene oppe ved huset som står der, i tilfelle vind. Bildet? En dodør. Her er nemlig et åpent do! Sjennialt! Sjekk den beliggenheten på dette doet! Utedo innerst i Trollfjorden, med vannklosett, vask og flislagt gulv. (Her er internett også, om man trenger det. Så når telefonen ikke virker å ringe med for det ikke er dekning, logger man bare inn på facebook, heller.)

Etter en liten omkledningsmanøver var det på med ryggsekker og oppover. Den første strekningen kan man velge om man vil gå på en gjørmete sti eller på et rør oppover. Valget var i grunnen enkelt.

Her har vi kommet opp hele bakken vi ser røret går forrige bildet, gjennom en slags dal og videre oppover mot et skar. Sett nedover motsatt vei, altså.

Det skal ikke være mulig å gå seg bort... Her kan man leke seg med å finne T-er i bildet. Her er seks knallrøde T-er, i tillegg til en del småvarder. De som sliter med å finne fram her, må ikke få slippes ut i naturen alene!

Framme! Fenomenal beliggenhet på denne hytta.

Ikke langt fra hytta traff vi på denne her. Den hadde med seg sju unger, men de sprang rundt i full fart. Helt umulig å få tatt bilde av dem.

Her er vi og kikker ned på Trollfjordvatnet. Ikke så verst utsikt?

Nå begynner det å bli en del andre farger enn grønn i naturen ja. Litt trist, men fint er det jo å se på.

Høyt oppe ligger det ennå snø. Her oppi ser det faktisk ut som det er små isbreer? Sjekket ikke kartet, men det ser ut som det er is midt i hvert fall i den ene flekken.

Rester etter - noe. Tre og rustne greier. Litt tøft, selv om det helst ikke skulle slengt her.

Og så opp på høyden for å se ned i Trollfjorden. Dessverre kom vi akkurat for seint til å se Hurtigruta komme inn der, men den fant sikkert veien uten at vi overvåket det hele.

Denne tua hadde "ganske" høy tetthet av multe! Dessverre var vi så høyt og det var så sent kommet her at av alle disse var det bare EI moden multe til hver. To halvmodne - resten helt kart.

Hurra! Det slo ikke til med kjipere vær! - trodde vi da vi våknet til denne utsikten. Så feil kan man ta...

Men uansett skulle vi nå gå hele turen ned og padle tilbake, så det var viktig med en god frokost.

Utenfra så hytta sånn her ut. Jeg løy ikke, den er flott plassert?

Rydding og vasking av hytta, så bar det i vei nedover igjen.

Juli! Det er blitt først i juli igjen! Disse blomstrer da først i juli hjemme...

"Sommer! Jeg, sommerfuglen, gir meg ikke - sommer! Sommer nå!"

Så kom vi ned, og idyllen brast. Det var passe hvitt utpå Trollfjorden. I huleste. Jaja, vi hadde hørt vinden blåse hele natta, men vi hadde jo håpet det var bare der oppe... Og nå begynte regnet skikkelig også.

Da har man tre valg. Man kan gå tilbake til Trollfjordhytta - uaktuelt. Man kan flytte inn på det lille, fine doet - uaktuelt. Eller, man kan vente og se om det løyer - og så padle tilbake. Her har vi pakket i båtene, tilfelle det siste skulle skje.

Like ved, står dette skiltet. Det er ikke imidlertid ikke helt sant som det står. Vi fulgte stien opp, og da logget det 3,75 km på GPSn.

Det roet med vinden i perioder. Vi satte ut i en rolig periode, og padlet raskt over til nordsiden for å padle i le langsmed land utover. Her var det jo fint!

Denne taggingen skjønner jeg fortsatt ikke. "Ååå for et fint sted, her må vi si at vi har vært så vi kan gjøre det litt mindre fint for de som kommer etter oss. De synes sikkert det er SÅ kult at vi har vært her." Sjekk de som har tagget høyest og mest synlig av alle?

Jeg synes det er lite kult at mine skattepenger går til å betale marinefartøy for å dra rundt og tagge på fine plasser. KNM Skudd. Drit og dra.

Tracket kan se litt snodig ut. Her er det noen "hakk" og greier. Det kommer av at vi nok møtte samme forhold som han typen som hadde gått opp til hytta igjen. Sørvesten er noe å få fra siden her, når man skal på tvers. Så vi padlet begge ganger noe opp imot vinden, for så å skrå med vinden etterpå.

Inntullet i fjellduk mens jeg venter på at bilen blir hentet. Joggere får hente bil - jeg jogger ikke. Årsaken til at bilen ikke var her og at tracket ikke starter og stopper samme sted, er at her var ikke planlagt ilandstigning... Det var rett og slett såpass med vind at med den hersens flatåra orket jeg ikke å padle dit i motvind.

Fin tur var det. Og takk og pris at jeg ikke dro alene, for jeg hadde nok turt å padle inn der første dagen. Men returen i dag? Aldri i livet. Så da hadde jeg nok sittet der ennå - på do - og ventet på bedre vær. :)