Straumsnes-Skårvågen

Mandag morgen valgte jeg å ikke slenge meg med ASKR, men padle min egen runde. Jeg padler jo her hele tiden, så å betale for å padle i stor flokk (noe jeg egentlig ikke er fryktelig fan av) var ikke så fristende egentlig - og når jeg i tillegg trengte å sove ut sånn at jeg ikke rakk å bli med fra camp 2 heller, droppet jeg det. Men jeg kom ned til Straumsnes akkurat i tide til å ta bilde av kort ramble på tur ut ifra Ringstad. Det er jo artig å se på når så mange padlere kommer samlet.

Nokså nøyaktig en time senere var jeg selv klar til å starte fra Straumsnes. Det var fine forhold, blankstilla imellom holmene og lite mer fres utover fjorden. Herlig!

 

Allerede utenfor Mårsund traff jeg faktisk på følgebåtene. Hadde ikke regnet med å nå noen før Svinøya, egentlig. Planen min var å padle helt til Hovden denne dagen, for jeg skulle møte en kar ifra Narvik (Villmarkens påståtte Sønn) dagen etter, og guide ham ut til Skipnes. Så var spent på forholdene på yttersiden.

Forbi Vinje var det mange som lurte på hva dette spesielle bygget er, det ser jo ut som et monument nedi der. Det er da altså bare en "vanlig" fritidsbolig.

Terje må med i bloggen, han har vært på ASKR før og vi følger hverandres turer litt på Facebook. Trivelig kar og hyggelig gjensyn. :)

Ramblen gikk i land på Svinøya for pause. Kort ramble ble veldig lang i år, særlig med motvinden tatt i betraktning. Utrolig tøft av deltakerne å fikse dette så bra.

Jeg forlot dem der og padlet alene videre til Skårvågen. Tok på meg tørrdrakten først, og det var lurt. Har aldri vært ute i så mye bølger helt alene før.

Selv om jeg ikke akkurat følte at jeg kunne stoppe for å ta bilder underveis, så gikk det helt fint. Men jeg var glad jeg hadde padlet der før, sånn at jeg var trygg på hvor jeg skulle. Her har jeg imidlertid padlet inn til Skårvågen for en pause. Fant ut at hvis jeg skulle videre, var det klokt å ta en pause for å fylle på mat og drikke, og slappe litt av først.

Ganske fin strand her, og vanligvis lite folk.

Etterhvert kom det til syne noe uti horisonten. Kort ramble følte visst også for en pause. Det var nok lurt at de tok det, selv om klokka begynte å bli langt på ettermiddagen. Faktisk så seint at jeg begynte å innse at Hovden var utenfor rekkevidde.

Selskap på stranden. Etterhvert tok de på tur igjen, og jeg ble alene mens jeg funderte litt på hva jeg skulle gjøre. Visste jo ikke helt hvordan forholdene ville være videre, men jeg regnet med at det hadde løyet litt siden de andre dro videre.

 Padlet ut for å se, da det verste punktet skulle være like rundt odden. Da oppdaget jeg denne dævelen oppi fjellet. Det lå en likedan andre veien, ved Gaukværøy - og en vegg ute i havet. Da bestemte jeg meg for at så dum er jeg ikke, man vet aldri hvor fort tåka kommer. Ringte pappa og ferden videre gikk med bil.

Med det samme vi kjørte følte jeg meg teit, for jeg så ikke noe mer tåke ellers i bygda. Men på tur mot Sortland så jeg stadig mer - dette er ut mot Øksnes Vestbygd.

Her kommer den veltende innover.

Også dette mot Øksnes Vestbygd. På Sortland var det bra masse tåke, og da jeg sto opp om morran var alt helt grått. Ikke noe som helst å se på andre siden av sundet. Jeg var godt fornøyd med valget - da slapp jeg også et logistikkproblem med bilen. :)