Skipnes, ASKR, maraton

Villmarkens (påståtte) Sønn ville ut til Skipnes for å snuse litt på ASKR. Han kunne nemlig ikke være med der i år, men vurderer det for neste år etter hva jeg forstår. Så han spurte etter guide utover, og den oppgaven tok jeg alvorlig. Her er vi klare for å sette ut på Sandset. Vi fikk parkere bilene hos en hyggelig mann, og satte ut i ei ok stø.

Dette bildet heter "En siste tur med Hasle'n". Den visste bare ikke det riktig ennå, stakkar. (Det visste ikke Stein-Evert heller, selv om jeg hadde en sterk anelse om det.)

Ved Barkestad traff vi på den her. Den bråket, og gikk jæ^/ig fort. Så har de altså kommet hit også. Vel, den lot oss i fred.

Her har jeg fått hanket inn Villmarksønnen til riktig kurs igjen, han var på tur ut mot storhavet. Ikke at det ikke er fint der, men vi skulle jo til Skipnes så jeg tenkte det var smart å få ham med i riktig retning. I alle fall så lenge det var planen. (Planer kan jo endres på, men det var ikke skjedd her.)

Skikkelig flott lys var det også utover. Vi traff faktisk på to padlere, men da kom hurtigbåten og laget kule bølger så vi rakk i grunnen ikke å snakke noe videre med dem. Men de skulle visst ikke på ASKR, bare kosepadlet litt i området så det ut for.

Ramblerne hadde blitt litt forsinket, så vi rakk faktisk (akkurat) å få sett dem komme inn til Skipnes i den tradisjonelle V-formasjonen, med Oluf syngende i front. Like flott hver gang, dette. :) Det var imidlertid forbausende få kajakker i formasjonen syntes jeg etter opptelling, men svaret på det kom muligens da jeg kom bortover mot Redningsskøyta. Der tøt det ut en hel masse folk etterhvert. Kort ramble ble jo lang i år, så det var kanskje ikke så rart. Men en flott tur har de hatt, uten tvil. Og skikkelig råheftig av flere egentlig nybegynnere å fullføre. Så utnevnte de for første gang en haug med "rookies of the year" også, fullt fortjent.

Jeg slo meg til på den faste plassen oppå haugen - i år ble det i hengekøya, så klart. ;) Første natta var det så fint at jeg tok sjansen på å ikke sette tarpen opp over en gang. Rett og slett deilig å henge her. Plutselig kan det komme en humle susende forbi, like under øret der man ligger. Eller så kommer det en fugl og setter seg på tråden man henger i. (Og skiter blåbærbæsj på myggnettingen, det kan skje!!! Vet jeg!)

Ganske god utsikt oppe fra haugen min?

Noe av det beste med å campe på Skipnes - vannklosett. ;) Dusjen som var her, var imidlertid gjort om til et pissoar siden sist. Høh. Den prioriteringen må det være en mann som står for.

Vi får vel ta med utsikten fra hengekøyen også, den var fin. (Som vanlig.) Er det rart man sover godt, når dette er det siste man ser før man sovner?

På kaikanten.

Denne blomsten holdt til i lia oppover til hengekøya. Den var kul. Kan ikke huske å ha sett den her før, men kan det være en eller annen søte? (Gentiana?)

Etter en DEL om og MEN klarte vi å få Villmarkens (påståtte) Sønn ut på prøvetur. Det var en sånn der  Zegul Greenland GT. Det var jo lite tvil om at han skulle ha den, men det var han visst ikke helt klar over selv (ennå).

Men se her. Her er han klar over det, etter en liten runding i bukta. Sjekk det lure gliset...
"Æ ska ha den." Jepp, det skulle han. Ingen tvil om det. Ut med Hasle, inn med Zegul. Stakkars Haslen fikk ikke være med hjem igjen.

Hviledag for deltakerne, betyr at det skjer alt mulig forskjellig - eller man bare slapper av. Her er rockhoppergutta på vei ut på tur med Hallvard Torp.

Selv ble jeg heller med på Jomfrutur til Tinden. Ja, Stein-Evert sin jomfrutur altså, med nykajakken.

I Tinden var det like flott som alltid, til og med kaffe og vafler hadde de der. Gode vafler. Med rabarbrasyltetøy på, faktisk!!! Det gir så klart plusspoeng, feite plusspoeng.

Tilbake fulgte Olav med oss, og han fikk seg en liten seiltur med god bør i kajakkseilet. De ser litt kule ut de der, mulig jeg må prøve et en gang.

Så på fredag, var det tid for maraton. Det var jo den jeg skulle være med på. Egentlig hadde jeg tenkt å delta i turklassen, for det er triveligst. Men så satte de opp racet mot klokka og turen med, og det var definitivt kulest å padle mot klokka med den vinden som var. Så da ble det race. Jeg fikk mast med meg Tom Einar, for jeg husker ennå hvor kjipt det var forrige gang, å padle alene så lenge uten å se en eneste båt eller kajakk. Jeg nådde begge målene mine (slå en mann, og å komme i mål uten velt) så det var helt greit - men jeg gidder neppe å gjøre det igjen før om noen år.

Oppsummert maraton:
- 12 m/s målte Kystvakta på nordsiden av Skogsøya. De lå like utafor det verste hjørnet, der man får retursjø. Der mange fikk retursjø, men ikke vi, fordi jeg har vært der før og er en j@vel på å navigere. Ha ha. Maraton passet meg fint, en del motvind og bølger og fine greier. Og så hadde vi en utmerket maraton-rockelåt vi sang på. Den gikk sånn her:
Paddle rundt Skogsøya!!!
Paddle rundt SkogsØYA.
- I liiike it!
- I loooove it!
Rett og slett så teit at den holdt humøret oppe. :) Funket aldeles utmerket. Og så var det veldig kjekt med selskap nesten hele turen, hadde vært utrolig kjedelig alene. Ja nesten hele da, jeg måtte bare padle av gårde fra Tinden og inn, for jeg måtte på do... Sorry, ikke mer å si om det avtalebruddet der. Må man så må man. (Og tusen hjertelig til de som prekkeverte kajakken min da jeg kom på land, av samme årsak. Ikke tid til sånt.)

Hjemover ble vi noen som slo følge, det er jo alltid trivelig. Her er et gammelt, og et nytt padlebekjentskap.

Og så han her. Det er han der bergenseren fra forrige innlegg. Her tror han faktisk at han skal hjem dagen etterpå, men det fikk vi altså orden på. :)