Bursdagsferiepadling, Sotra, dag1

Dag 2 ligger HER

Dag 3 ligger HER

Dag 4 ligger HER

Vind og bølger og mengder med mygg og knott. Nåh. Det var på tide med en tur til Bergen for å se hvor mye det var i det - man vet jo aldri om det bare er alminnelig bergenserskryt, eller hva det er. Dessuten hadde jeg straks bursdag, og i den anledning pleier jeg å dra på tur. Så, da fikk det bli bursdagspadleferie til Bergen.

Sånn helt tilfeldigvis bor Hallvard akkurat i nevnte by. Han lette fram stjertkajakken sin og ble med meg på tur som kjentmann. (Ok, strengt tatt kverulantisk sett var det vel jeg som ble med ham. Men ikke si det til ham for da blir han bare så oppblåst bergenser!) Han plasserte meg oppi den nærmeste her, en NDK Pilgrim Expedition i carbon/kevlar, med lang cockpitåpning. Veldig fancy og fin, men helt annerledes i fasong enn noe jeg har prøvd før. Dette kunne bli særs interessant.

Her er guiden min. Utdrag fra samtale før turen min: "For meg er det egentlig viktigst at du blogger om meg. Bergen og omgivelsene kan du bare drite i." Første del er herved utført. Andre del driter jeg i, ha ha ha!!!

Synes ellers at han ser litt skeptisk ut - det KAN ha noe med at det var peise flatt hav og han regnet med å bli avslørt i løpet av turen? Bare en løs teori... Hvis noen synes han ser kjent ut, så er det sikkert fordi han er padlekjendis. Kjøpte meg et padleblad for å lese på flyet - hadde ikke før begynt å bla i det, så kom trynet hans fram på trykk. Sært!

Som sagt, det var flatt hav. Men det var fint her ute. Ja, ute - vi padlet ikke midt i Bergen selvfølgelig. Utenfor Sotra. Guiden prøver nemlig å innbille meg at han ikke er bergenser, at Sotra liksom er noe helt annet. Padlemessig ja. Ellers - neppe. Men i hvert fall var det ganske fint her ute faktisk. Holmer, skjær, stein og storhavet rett ut. Se bare dette bildet, det kunne jo like gjerne vært tatt på yttersida heime. (Det er bare at mange av de bildene jeg tar på yttersida heime, ikke kunne vært tatt utenfor Bergen, he he he.)

De hadde kule steinblokker slengt her og der, også. Sånt liker jo jeg.

Olympus - JA • Canon - NEI
Jeg fikk forresten nytt kamera fra Olympus, på reisedagen. Rakk akkurat å kjøre hjem og hente det før jeg satte meg på bussen. :) De har en imponerende service - kan absolutt anbefales.
Dette i sterk motsetning til Canon, som jeg neppe kommer til å kjøpe mer. En ting var at fyren på kundeservice hadde vanskelig for å forstå norsk, en annen ting var at han ikke hadde myndighet til noe som helst annet enn å videresende epost med "klage" (jeg skulle ikke klage foreløpig, jeg hadde et spørsmål), en tredje ting var at når jeg har gjort som han sa, er det ikke et pip å få til svar ser det ut for. Arrogant drittfirma.

Dessverre gjorde jeg en liten blemme med innstillingene på kameraet, så bildene ble bare tatt i mikrostørrelse det meste av ferien. Oppdaget det ikke før jeg tok bildene opp på datamaskin, og det hadde jeg jo jevnt over ikke tid til. (Ferie er travle greier.) Så det er bare GoProbildene jeg får tatt utsnitt av, dessverre. Ting langt borte blir ubrukelig.

Sånt her liker Hallvard. Joda, jeg også - når det er sånn rolig her. Han skal jo helst ha schwære bølger deisende inn, det er ikke jeg like begeistret for. (Ennå. Jeg mistenker litt at han driver og jobber med den saken.) Vi padlet hit og dit for det ene etter det andre innsmettet imellom stein. Det har de en del av!

Bergenserguiden min er også veldig opptatt av kart. (Hva er det forresten med menn og kart egentlig? Hvorfor den veldige begeistringen?) Ergo måtte man stoppe, legges ihop og se på kartet stadig vekk. Greit nok å vite hvor man er, da, hvis for eksempel guiden dauer. Så her på bildet har vi ligget og sett på kart, og han skubber meg vekk igjen. (En dag skal han få seg en overraskelse når han skubber på det der viset, jeg bare nevner det. Bare ikke si det til ham så han blir forberedt!)

- Siden Bergen er en (j*vla) høyreby med slike sarte folk som må ha bøyd skaft (aldri skjønt de der bøyde skaftene, jeg) så var det ikke barebare å oppdrive en brukendes åre, men denne var ikke så verst. Strengt tatt går det an å venne seg til det meste nokså kjapt, så lenge det ikke er en plast-Skagit. ;)

Her var det kult! Artige sånne hull-formasjoner. Stilig. Forøvrig kult dekk på testkajakken. Den var kul av utseende, absolutt.

Jo, her gikk det an å trives på havet. Men denne kajakken... Nåh. Det er sikkert en god kajakk! Fikk et lite foredrag om matter og lag og materialer av han der fyren på God Tur før vi dro ut. Men - det hjelper jo ikke hva kajakkene lages av hvis man ikke liker dem ellers. Så jeg var spent på denne.

Foto: Hallvard Torp

Førsteinntrykk:
Det gikk greit an å holde en ok turfart. Men jeg mistenkte at den bremser litt a la minien, og at det derfor med tanke på energibruk vs fart ikke er vits å peise så mye mer på enn det. (Noe som gjorde meg veldig skeptisk når det kom til motsjø også.) Og så svingte den og beveget seg på en merkelig måte i forhold til hva jeg er vant til. Sikkert siden den er så pass flat under. Ikke minst - den var jo så stabil at det ble litt som å padle ei flytebrygge. Interessant. Håpet på litt bølger på returen dagen etter for å få et bedre grunnlag å dømme den ut ifra.

Seriøst, må vi sjekke det kartet nå igjen?
*Hallvarglise* - Ja.

Jeg innser at dette bildet kan åpne for flere tolkninger. Offisiell versjon er at jeg fikk nok av kartlesing, og derfor prøver å ta nakkegrep her, mens guiden ber ydmykt om nåde.
Rute for turen: Møvik - Hitsøy - Kallsøyane - Lyngøy (leir) - Hitsøy - Løno - Møvik.

Det gikk fint å legge seg bakover i den, også. :) Den var jo så stødig at jeg sikkert kunne sovet middagshvil på denne måten.

Utvalget deres i sjøfugl var ikke noe å blogge om akkurat, med brennmaneter hadde de mengder av (det har nå vi også, så ingen poeng å innkassere på dét). Forbausende vanskelig å ta noe godt bilde av dem.

Foto: Hallvard Torp

Tang og tare var også ganske likt det vi har hjemme. Men! Plutselig dukket det opp rare fisk jeg ikke har sett før, det var gøy! Blåstål, tror jeg. De forsvant imidlertid fortere enn svint, umulig å få tatt bilde. Men hurra, da har de noe her som vi ikke har heime! Hallvard kunne innkassere ett par poeng til Bergen.

Det var veldig fint bursdagsvær altså, absolutt. Vi hadde bare ikke bestilt helt flatt hav.

Brennmanet sett litt fra undersiden. Lurer på at det er nå de har eldrebølgen i år - det var mange som så ganske daue ut egentlig. Kanskje bestanden kollapser hver høst, siden de er så mange nå?

Vel, etter å ikke ha kommet oss gjennom der vi først hadde tenkt oss og dermed en rundtur rundt øya, fant vi plassen vi skulle i land på. (Stjerten til Hallvard er da ganske fin?) Med dette været lå det an til en fin kveld.

Ved ilandstigning fant jeg den minste sjøstjerna jeg noengang har sett. Den er større på skjermen her enn i virkeligheten!

Bergen m/omgivelser (vi er fortsatt ikke helt enige om hva som regnes for "Bergen") er nokså mosegrodd, oppdaget jeg raskt. Den mosegrodde helikopterby, rett og slett. Det var nemlig et he!$ikes spetakkel hele tiden, med helikoptre som fløy att og fram. Sikkert den j@v!a oljen sin skyld. (Nå er det muligens ikke mose men kanskje en sort lav som er på bildet - men likevel. Mosegrodd.)

Utsikten var helt grei! ;) Holmer, skjær, storhav - da har man vel det som trengs. Oppholdsvær hadde vi også, mat og gode greier. Bær har de imidlertid ikke på holmene her. Pussig. Mygg- og knottplagen var noe oppskrytt, og det var forsåvidt BRA. Men så bør det vel nevnes at dette neppe var den verste plassen for det heller. Noe knott var det dessuten. Jeg synes mygga er definitivt verst så det gikk fint. Tror ikke bergensermyggpingla (guiden min altså) tok på seg mygghatten en gang.

Foto: Hallvard Torp

Sånn cirka nordover så vi en stor flamme litt opp på himmelen. En gassflamme, visste Hallvard. Vi lurte på hvorfor de brenner gassen - om det er litt sånn for å melde at "vi har så masse gass at vi kan bare BRENNE den, vi". (Vi anså det i grunnen ikke for usannsynlig.) Men seinere i ferien var jeg på besøk hos ei dame som visste bedre. Det er altså fordi man ikke kan stenge gassen nedi der, sånn at når man har stopp i anlegget på land så må man brenne gassen som kommer opp. Til tider kan det bli nokså mange meter høy flamme! Ja, noe sånt forklaring var det.

Bestillingsverk: mitt kamera, Hallvards finger på utløseren

Vi fikk virkelig nytt solnedgangen. Den var ikke fryktelig mye dårligere enn de vi har hjemme, faktisk. Nå sitter jo jeg og pynter opp i bildet her, men dog. Et par nye poeng er notert på Bergens konto.

Fotograferer fotograferende fotograf!

Foto: Hallvard Torp

Flott lys for fotografering. (Visste ikke at jeg savnet speilrefleksen før jeg så Hallvard sine bilder. Men i ettertid gjør jeg det.)

Utpå kvelden ble det selvfølgelig nokså mørkt. Da oppdaget vi noen merkelige, røde lys som blinket lenger bort. Første tanke var flyplassen på Flesland, det ble nokså ca samme retning. Men der er det jo ikke bare røde lys, og de blinker heller ikke på den måten. Pussig.

Foto: Hallvard Torp

I ettertid har Hallvard fått greie på at det sannsynligvis var en vindmøllepark som ligger mye lenger unna, som blinket diskotek i høstkvelden. Såvidt jeg kan se må det være vindmølleparken på Fitjarfjellet helt nedimot Stord? Nåh, i tilfelle følger det ganske grov lysstøyforurensning med slike vindmøller. Der lærte jeg noe nytt.

Dag 1 på bergenserpadleferie står til godkjent, tross alvorlig bølgemangel. Slett ikke verst.