I går var det grått, vått og flatt, jeg var molefonken og sur. Bedre sur i kajakken enn sur i sofaen tenkte jeg, og kom meg ut. Dog så seint at gatelysene allerede var tent. :S Jaja. Jeg satte kursen imot Verholmen i håp om å få padlet meg blid.
 |
| Skarven sover, skarven sover, jeg er ikke faaarlig, når jeg padler vaaarlig... |
Her er jeg blid igjen. Kom bort til sjømerket utfor odden, syntes det så litt rart ut men kunne først ikke sette fingeren på hva det var. Etterhvert gikk det opp for meg, at det rett og slett satt en skarv og sov der! Den hadde hodet nedi kroppen på en måte, derfor hadde den snodig fasong. Vanligvis letter jo skarven så snart man nærmer seg, men nå kom jeg helt inntil sjømerket og forbi, den sov like godt. (Helt til jeg spurte "sitter du her og sover?", da våknet den og fløy etterhvert av gårde.) Morsomt.
Padlet ganske bra, så skulle jeg teste rulle når jeg kom til land igjen. Rigget meg til, men oppdaget i siste liten en stor brennmanet akkurat der jeg skulle nedi vannet. Konkluderte kjapt med at man ruller ikke i mørket, og kom meg på land. Ett hakk blidere.
Pffffffff....
SvarSlettMistet du helt munn og mæle? Åffer då?
Slett