Hadselsand m/Lofotklubben

"-Bærre pyse kryp inn i ei kjerke. Ikkje havpadlera!"
(Kommentar på Lofoten padleklubbs fb-gruppe før helga.)

Både Lofoten og Vesterålen hadde satt opp tur til Svellingan i helga. Men da værvarslet ikke kom i orden før tett oppi helga, avlyste begge turene sine. Lofoten opprettet tidlig en alternativ tur til Hadselsand - med overnatting i kirka. Det kunne for noen høres noe suspekt ut kanskje - men spør man meg er det kanskje de største pysene som ikke drar på en tur fordi noen skal overnatte i ei "kirke". ;) En jeg kjenner har dessuten lenge fastholdt at skikkelige havpadlere padler på yttersia der storhavet holder til - så den nyoppsatte turen passet meg fint! Bedre enn å kokkelure innerst i skjærgården i Vestfjorden. ;)

Det bar fredag kveld derfor mot Lofoten og kirka på Hadselsand. (Som etterhvert viste seg å være et altmulighus, med samfunnshus og tidligere skole i tillegg til selve kirkerommet. Hørte ikke et eneste Guds ord hele helga.)

Jeg kom så seint fredag kveld at jeg ikke fikk padlet noe da, men de andre hadde hatt en morsom surfeøkt på Hadselsand. Lørdag ble planen litt straum- og kosepadling med innlagt pause. Det tok litt tid å finne et sted å sette ut, men omsider kom vi oss ut herifra. Vi padlet innover til venstre i bildet, innover Vatnfjorden, der det skulle være litt strum opp en sånn smal greie.

Her tror jeg faktisk at jeg har klart å få alle de andre med på bildet. Vi var åtte stykker denne helga - fem fra Lofoten, to fra Harstad og meg fra Vesterålen. Veldig trivelige folk. (Som forsåvidt vanlig er - det kan knapt finnes utrivelige padlere?)

Så kom vi opp til den der straumplassen. Det var knapt straum der, for den hadde ganske nylig snudd. Så det hadde vært en enkel sak å padle opp der. Men det skulle vi selvsagt ikke - nei - her skulle det svinges og snus. Forsåvidt det jeg prøvde i den der Gimsøystraumen, men jeg fikk aldri klart for meg hvorfor jeg skulle gjøre sånn og sånn hvor og når, så det var nokså bortkastet i sum.

De andre svirret straks rundt i straumen som humler i en blomstereng.

Boyd tar en tur inn i straumen.

Odd har snudd, Gisle på vei ut. Her ligger jeg i stilla bakom steinen i midten, så jeg har nok omsider prøvd jeg også... Jeg er altså ikke storveis begeistret for disse greiene.

Men her, denne damen - som jeg dessverre ikke klarer å komme på navnet på. (Men jeg husker at mannen ikke heter Hans Klein, annet enn på Facebook...) Hun leser imidlertid bloggen min sa hun, så kanskje hun kan være snill å oppdatere meg hvis hun ser dette...

I hvert fall, damen her altså, klarte å forklare meg _hvorfor_ jeg skulle gjøre sånn og sånn. Pling! Det ga jo fullstendig mening tvert. Jeg kunne gjort dette en zillion ganger uten å skjønne bæret og uten å lære det - men én forklaring, vips. Null problem. Tusen takk, hjertelig, und so weiter. Det er forsåvidt ingen overraskelse for meg at en (god) forklaring funker bedre på meg enn det gjør å bare sende meg ut i straumen og så sitte på siden og rope og hoie hva jeg skal gjøre og når. Men nok en gang bekreftet.

Her ligger de i kø. Mulig de venter på meg, vet ikke - jeg var jo opptatt med fotografering.

Sving, sving, hit og dit. Jeg liker klare straumskiller (man behøver ikke være internasjonal selv om eddyline høres kult ut, straumskille er nokså selvforklarende ord) bedre enn disse wobleboblegreiene, men ok. Nå har jeg skjønt poenget tror jeg, da skal resten være overkommelig. Prøvde også å bare krysse over straumen sidelengs, det var kult. Det skal jeg lære skikkelig en eller annen gang.

Etterhvert delte gruppa seg, og halvparten padlet tur for å finne pauseplass. Jeg ble igjen i straumen (vennligst notér at jeg ikke stakk ved første anledning!) som tok seg litt opp etterhvert. Syntes faktisk det ble lettere når den ble sterkere, for da kjente jeg mer hva som skjedde og det ble dermed mer logisk.

Boyd padlet en Rockpool Alaw Bach. Siden jeg har bestemt meg for neste kajakk, lot jeg være å prøve den... Men den var fin å se på.

Ja, rett og slett. Etterhvert avsluttet vi i straumen, og padlet nedover igjen på jakt etter resten. Vi ble rett og slett litt sultne. Mat må man ha. (Dog var de andre lite imponert over mine Polarbrød uten pålegg - det skulle helst være noe oppvarmet, grillet eller sånn.)

Resten av gjengen hadde funnet et flott pausested, og fyrt opp bål der.

Noe langgrunt var det, men ellers veldig fint! Mens vi satt der kom et skydekke sigende nordover. Det gikk tydeligvis en eling ute i havet. (Godt mulig at dette var det tidligere meldte været, at det rett og slett traff lenger ut enn de forventet før helga.) Vi fikk sitte i fortsatt finvær. :)

Dog med kule tegninger her og der på himmelen, og sol som stakk gjennom innimellom.

Foto: Frode Wingers selvutløser

Hele gjengen! :)

Hvordan går det å komme seg herifra da, tro, når det er såpass grunt? Hmmm... Det vil vise seg.

Det gikk bra med staking ganske så lenge, men til slutt måtte vi bare krype til korset og ut av kajakkene. Noen før andre - det skal da være fordeler med å være lett og å flyte som en dupp, også.

Det var ikke lange veien til bilen, og der delte vi oss igjen. Noen padlet videre utover skjærgården, mens vi andre dro mot Delp for å se etter surf. Det var der knapt, så vi dro like gjerne tilbake til samfunnshusskolekirken på Hadselsand for å padle der.

Også der var flatt hav. :( Et og annet smått skjær det brøt litt ved - vel, vi dro ut for å se hva vi kunne finne.

Jeg har vel hatt mer bruk for hjelm enn jeg hadde der, men når man først har kan man like gjerne ta den med/på sånn i tilfelle. Da har jeg med en ekstra kameravinkel også. (Men det ble strengt tatt ikke noe å filme.) Skjæret vi ser her ute var vel det meste action som ble, egentlig.

Det vil si - for oss andre. Eilif tok den største dønningen som kom, og ble parkert her på skjæret. Han ventet lenge på en ny som skulle kunne løfte ham av igjen, men det ble aldri i nærheten.

Så til slutt måtte han ut av kajakken for å komme seg løs. Jaja, han fikk nå et øyeblikks fres, i det minste. :)

Forøvrig veldig fin utsikt ifra stranden der. Antagelig Norges fineste. Vi ser nemlig rett ut i storhavet - og til Bø. (Fra Bø ser man jo også storhavet, men utsikten mot Lofoten er jo ikke riktig like fin da.) Litløy og Gaukværøy de små øyene utfor der. Eilif tok en liten test av Rockpoolen. Mulig jeg også burde gjort det, men jeg tør ikke risikere å få lyst på enda en.

Lørdagskvelden ble det ikke så sein kveld. Jeg la meg i hengekøya, og bortsett ifra noen skjærer som vekket meg med sinnsyk kjefting et par ganger (pluss en drittklatt på tarpen) så sov jeg mye bedre i den enn inne på huset. Dette er forøvrig et råttent båtvrak jeg kjørte forbi på tur hjem. Ja, for det var like flatt hav på søndagsmorran så jeg kjørte like godt hjem igjen. Ble heller en fisketur fra kajakken på kvelden.

Det var så råttent og rustent at det var skikkelig tøft.

Mange kule detaljer på den. Fullstendig gått i oppløsning.

Traff også på ei ørn langs veien. Den satt på bestilling ganske lenge, så jeg kom meg høvelig nært innpå - men den nektet å fly imot meg når den lettet, dessverre. Ikke helt medgjørlig.

I hvert fall - nå har jeg fått system i sakene. Bølger skal angripes - straum kan få kjøss mæ i r@va. (Altså, man kanter på en måte bort ifra den.) Den er grei.