En snartur ut på sundet

Jeg måtte ut og padle litt i dag også. Det var sånn skikkelig skiftende vær, som jeg liker så godt. Det tok noen timer før jeg bestemte meg, for best som det var stille så var det vindrosser som røsket i huset og surfebølger på sundet, kanskje i drøyeste laget. Men jeg klarte ikke å la være - det måtte bli padling. Og da jeg var klar, var det nokså stille på sundet. På morran var det imidlertid målt frisk bris inni sentrum der de (idiotisk nok) har plassert måleren, så det har nok vært bra mye mer her. Særlig i kastene.

Naustet har fått være i fred for oter i det helt siste, mulig Otus er på ferie. Nuvel, det var oterspor der fredag ettermiddag, så det er neppe så langvarig. (Dette bildet er en test av den litt småkule "dramatisk" funksjonen på TG-2-kameraet.)

I Otus' fravær dukket imidlertid Seline opp! Hun var skikkelig søt altså. Og veldig nysgjerrig, jeg tror den mest nysgjerrige jeg har truffet, faktisk. Hun dukket opp bare noen meter rett ut ifra naustet her. :) Hun kom nærmere og nærmere, og helt inntil kajakken. :) Et par ganger kom hun opp åpenbart litt nærmere enn beregnet, og forsvant like fort med et plask.

- Men så var hun snart tilbake igjen, litt lenger unna. Og litt nærmere. Og nærmere. En gang så jeg hun svømte under kajakken, også. Hun var ikke så veldig stor, sikkert ikke helt voksen ennå og derav så tøff i trynet? Uansett, jeg håper hun har flyttet inn her så jeg treffer henne igjen. :)

Vel, jeg var interessert i å padle litt bølger hvis det var mulig, så jeg padlet i retning nordvesten - altså nordover. Det så ut som det var noe elinggreier der borte, som kanskje var på vei. Lovende.

Etterhvert fikk Goproen trøbbel med fargene, den får gjerne det når det ikke er helt lyst. Vel. Det ble etterhvert mer bølger og mer vind, men ikke verre enn at jeg syntes det var helt ok å ferdes der alene. Altså helt perfekt for en sånn dag.

En liten filmsnutt, siden jeg ikke har hatt så fryktelig mye av det i det siste. Tips om hvordan man kan unngå å virre så djekelsk med hodet når man har kamera på hjelmen (jada, jeg hadde planer om å rulle men det forsøket forsvant i kulden og bølger inn mot land) mottas med hjertelig takk!

(HA HA HA! Nå i ettertid ser jeg at det ikke var lurt å takke ja til stabilisering hos Youtube! Slangekajakk, kjempegøy! Ha ha ha! Vet ikke om det går an å få bort... Tips mottas på det også.)

Siden jeg padlet i går snudde jeg før jeg begynte å bli merkbart sliten. Jeg oppdaget nemlig da jeg lå og snakket med Seline, at jeg ikke ville blåse på land - men ut på sundet og sørover. Så det var ikke fristende å risikere å bli sliten og kanskje få mer vind og bølger og så surfe hjem - for kanskje å gå rundt. Nei, store marginer når man vaser alene med omvendt årevri, bare hender og sånn... Er nok best det.