Surfing i motvind ved Delp

Omsider klarte lofotingene å planlegge padling såpass at det kom beskjed i blimedbar tid også for oss som har et stykke vei. :) Jeg har nemlig en god stund nå vært ment å dra til Lofoten for å få fatt i de der open mitt-ene jeg skulle ha. I dag skulle de altså til Delp og se om det var noe fres der etter vestaværet som har vært.

Jeg pakket i bilen og kom meg av gårde til planlagt tid faktisk. Det var heldigvis minusgrader og vinterføre, bare litt snykov deler av veien. Så det gikk helt fint. Jeg kom alene fra Vesterålen (Remi, du kan angre!), men det kom også folk fra Lødingen, Harstad og Hamarøya ble en bra stor gjeng til slutt.

Elinger kom og gikk. Noe av det hvite er snø på land, resten er sjøen som bryter uti der.

Her ser vi innover Grunnførfjorden. Veien går på en molo tvers over fjorden, så man kan drive litt straumpadling ved brua lenger inn også. Det testet vi ikke nå, dagene er blitt nokså korte allerede.

Jeg konkluderte nokså kjapt med at surfing på sånne steder er en passelig tålmodighetsprøve. Jeg stryker som kjent på de fleste av dem... Man ligger og venter og venter og venter og venter og venter mens man ser seg over skuldra (man kan jo bli paranoid av mindre).

Så, når man ser en sånn mørk skygge som dette, som blir veldig feit i tillegg - gjerne et godt stykke ute, vet man at det er en stor på tur. Men da har jeg som regel blitt lei for lenge siden og padlet innover for å ha noe å gjøre mens jeg venter. Eller så ligger jeg og tenker på noe helt annet, og så roper en eller annen at nå må jeg padle! Men jeg kommanderes som kjent ikke, så... Dessuten må jeg jo vurdere først om jeg skal, og vips så er den forbi. Som regel da, men jeg fikk nå noen likevel. Og en del halvveiser jeg komlet til underveis.

Forresten padlet jeg med omvendt vri i dag også. Jeg begynte med riktig vri, for senkekjølen var (selvfølgelig) frosset fast, så jeg tenkte det var lurt hvis det ble mye sidevind. Men så løsnet den etterhvert, og så byttet jeg vinkel igjen. Det gikk ganske greit. Riktignok ble det litt kluss når jeg måtte styre på refleks en gang, men det var nå ikke alvorlig trøbbel akkurat. Nei det går ganske så greit, det der. Skal teste enda litt mer før jeg bestemmer meg helt for høyre eller venstre vridning.

Men jeg prøvde altså minst tre ganger å padlet ut, og så prøve sånn skikkelig seriøst å få til en skikkelig surf. Sånn dønn seriøst full innsats liksom. Men hver eneste jækla gang, begynte det å blåse infernalsk UT fjorden. Surf i motvind! Særlig! I teorien går det helt sikkert an, men... Padlepadlepadle funket liksom ikke helt som planlagt...

Foto: EIlif Jørge

"Har du sett på f@en?" (Uttalt etter forsøk nr X)

Venting, skravling, tålmod.

Her har vi akkurat sjekket at det var liv i sistemann som var uti brottene. Det er jo greit nok at folk vaser alene rundt, det gjør jeg jo en del selv. (Greit og greit. Det bestemmer man i hvert fall selv.) Men når man er en gjeng et sted og padler sammen er det nå fint dersom hvis at en eller annen skulle få skuldra ut av ledd (eller noe annet uforutsett som ikke kan skje men til tider skjer likevel), sånn at de dauer, at man i hvert fall har sånn høvelig kontroll på å få fatt i liket. Intet lik denne gang heller, alle i god behold.

Mer venting. Jeg tar med flest mulig sånne fjellbilder, siden det er en del søringer som leser bloggen. De må jo få sitt, særlig nå fram mot jul.

Jeg fikk ikke open mitts-vottene helt til å funke ihop med muffene. Ble litt mye testing det ene av og det andre på og forskjellige varianter. Så plutselig frøs jeg. Flere hadde tatt seg en tur på land, så jeg tenkte at det var sikkert lurt for da kunne jeg spise litt med det samme.

Sjekk forresten denne kule hjelmen! Den var tøff. Det er Siri fra Harstad som har den. Ja, ei av dem. I Harstad tror jeg damer må hete Siri for å få være med på padling. I hvert fall heter de aller fleste padledamer jeg vet om der det. Jeg vet forsåvidt om to padledamer der som ikke heter det, men hun ene flytter derifra straks, de har sikkert jaget henne vekk siden hun heter feil.

Dagens stjernekommentar fra Odd var cirka: "Æ har ju sett auskarr større enn den dær!" Jeg fikk ikke helt med meg hvordan den funket i bølgene dessverre.

På grunn av flo og fjære varierer forholdene litt, det er tøft. Det bygger seg jo opp og bryter og sånn, litt forskjellig etter vannstanden. Artig å følge litt med på det.

Jeg ble ganske frossen, men disse her som gikk bakom parkeringsplassen så ut til å trives fint i dette været. De hadde vel neppe så mye valg, men... Syntes de så nokså happy ut, egentlig. (De hadde imidlertid nokså mye mer ull på seg enn meg.)

Det var såpass fristende å dra utpå igjen etter brødskive, at jeg tok sjansen.

Men det ble bare en snartur. Det var kaaaldt.

Så kaldt at jeg dro kjapt på land igjen. Men noen holdt på helt til det var begynt å bli bra mørkt. Det blir det jo forsåvidt ikke så veldig seint, da. Det er vel sånn cirka mørketid, i hvert fall ikke langt unna.

En ganske kort film. Prøvde å ha kamera på hjelmen i dag, for at det ikke skulle bli så mye dråper i veien for bildet. Men - for det første var det såpass plask og splæsj at det ble det likevel - og for det andre viser det seg at jeg virrer veldig med hodet når jeg padler. Veldig! Det ble neppe bedre av at jeg så bakover etter bølger hele tiden, men. Det ble i hvert fall lite brukbar film av det.

Fin dag var det i hvert fall. Aldeles utmerket å få litt sjøvann i fleisen igjen.

Tom virrer tydeligvis ikke like mye med hodet, han har laget en flott film (med action) som ligger HER.
Tom Einar har også lagt ut en film fra lørdagen, den ligger HER.