Straumsnes-Vinjesjøen

Sist lørdag gikk bort i alskens dilldall, men søndag måtte det bli tur. Jeg kjørte til Bø, fikk hjelp med kajakken - og sjåfør! På det viset kunne jeg padle én vei istedenfor att og fram. Det er artigst! Jeg ble litt overrasket over hvor mye (og bratte) bølger det var noen steder når vinden bare lå jevnt rundt 4,5-5 m/s, men det var ikke mer enn at det ble litt skøy. Ikke noe å bekymre seg for, i hvert fall.

Det var overskyet og sol samtidig, på en måte. Helt grå himmel, men sola lyste likevel gjennom skylaget. Pussig - og egentlig ganske fint! Men det klarnet opp mer og mer etterhvert mens jeg padlet.

Jeg begynner å merke forskjellen på Nordkappen og Avocet'n nå i større grad nå. Jeg liker begge på hvert sitt vis. Men Nordkappen er veldig mye mer ømfintlig for vind synes jeg. Akkurat dét liker jeg ikke helt. Med Avocet'n går det rimelig greit helt opp til 7 m/s uten senkekjøl. Nordkappen ser ut til å ville ha senkekjøl mer eller mindre nede hele tiden. Det er en smule irriterende, egentlig. Setet er flyttet et hakk fram nå, men jeg kan ikke si jeg merker noe bedring av den grunn. Er det mulig at det faktisk heller har motsatt effekt? At jeg bør få det flyttet tilbake, rett og slett?

De første kilometrene var mest bare en transportetappe. Her har jeg jo padlet veldig mange ganger før. Men jeg var en tur innom "Finsanden" for å ta fram noe fra luka. (Finsanden var forøvrig betydelig finere da jeg var barn.) Her har jeg padlet inn på Snarsetvågen og funnet meg i lita bortgjemt strand. I tilfelle jeg skulle bli nødt til å manøvrere mellom brott eller lignende, syntes jeg det var like greit å få på hjelmen med en gang. Når man ser at man burde hatt den på kan det være for sent. Så min HMS-ansvarlige (fortsatt meg selv) bestemte at den skulle på. Just in case.

Bakluka derimot, jo den ligger jo på. Oppå. Løst oppå… Ikke bra. Her kunne jeg fått meg en saftig overraskelse. Så kunne folk fått raljere på internett'n over at jeg ikke hadde åresnor og sånn, og selvfølgelig endte i uløkka. Men det gikk de glipp av denne gangen, heldigvis.

Her trodde jeg lenge (på avstand) at det satt en skarv og sov, men det var bare en dings oppå staken. Kjedelig, he he. Det er så artig når de skvetter til plutselig. Bedre lykke neste gang.

Det er stilig utover fjorden, mye stein. Spørs om ikke jeg hadde måttet padle gjennom her dersom jeg hadde en bergenser med. Men siden jeg var alene og bestemte helt selv så slapp jeg det.

Plutselig så jeg noe stort, mørkt som stakk opp av havet! Ah, en sånn stor sel. Hm, nei en liten sel. Neeei, det der er da en oter? Jo, det var en stor oter med fangst! Den svømte og svømte med fangsten, og enset ikke meg. På det nærmeste var jeg bare helt få meter unna. Til slutt var den kommet seg til en holme og gikk i land der - da var den store selen til slutt blitt til en liten oter. (Ikke rare fisken den hadde fanget heller, he he he.) Artig var det uansett!

En stein med hjerne! Hvem hadde trodd dét fantes? Tøft.

Nå begynte jeg å komme til steder jeg ikke har sjekket så nøye ut før. (Jada, luka er fortsatt åpen, jeg har da ikke øyne i nakken…) Jeg har padlet forbi her flere ganger, men det har liksom bare vært i forbifarten. Nå skulle ting sjekkes nærmere ut.

Først ut var Lokkøya, Bøholmen og området rundt der. Første overraskelse var at området mellom Lokkøya og Bøholmen viste seg å være en slags terskel, der bølgene bygget seg litt opp og det samtidig var straum. Skumle saker. (Særlig med åpen luke, men det visste jo ikke jeg noe om ennå.)

Her ser vi Bøstrand-skolen. Den er ikke i drift som skole lenger, men her gikk jeg altså på barneskolen. Holmen foran meg kunne man gå over til når det var skikkelig storfjæra. Ei venninne og jeg var over her et par ganger, artig å omsider få sett den igjen. :)

En del sjømerker står nå sånn passelig på skakke.

Den fancy kartmappa jeg fikk til jul fungerte supert. Jeg padler jo som oftest i områder jeg er kjent, så jeg er en smule rusten på kartbruk. Derfor benyttet jeg anledningen til å i hvert fall kikke på kartet innimellom.

Bø kirke og prestegård sett fra ny vinkel.

Fra sjøsiden ser man ekstra godt hvor kult plassert "Havgløtt'n" er. Her er det fint å sitte og se på sjøen som bryter nedenfor. Men på grunn av vindretning var det ganske rolig nedenfor her denne dagen.

Etterhvert som jeg kom utover, dreiet jeg mer og mer rundt og det ble mindre og mindre vindbølger. Men samtidig møtte jeg mer og mer tungsjø. Ups, der forsvant horisonten gitt. Hm, rimelig ofte borte ja. Gøy. Såpass må det være når man begynner å runde yttersida.

Her kunne jeg fått meg en overraskelse. Det kom plutselig en ekstra stor dønning da jeg padlet forbi, så det skummet og brølte på et veldig mye større område enn jeg egentlig hadde sett for meg. Men det var likevel godt innenfor "feilberegningsmarginen" min, så det gikk akkurat fint. Også med åpen luke… Hersens luke, altså.

Her tok jeg like godt innerleia, det gikk helt fint. Herlig med kajakker det går an å snu når man vil, sånn at man ikke må beregne en "evighetsradius" på eventuell snuing.

Dingelvika. Artig navn. Her var det såpass le for tungsjøen at det gikk an å gå i land for ei brødskive. Det var helt påkrevd for å padle videre, faktisk. Og tenk, enda en gang hadde jeg faktisk mat med! Nå er det jo begynt å bli en vane, snart.

Bevismateriale.

Våren meldte seg for fullt denne dagen. Før jeg dro hjemmefra observerte jeg at hegrekolonien hadde tatt plass i granfeltet oppi åsen igjen. Underveis på turen så jeg fem gjess, jeg kom ut av tellinga på tjeld, og på kjøreturen hjem så jeg tre stær. Tjelden blir det nok mer lyd i etterhvert, men den er definitivt kommet.

Her er altså tracket fra turen. Jeg padlet omlag dobbelt så langt som det er å kjøre bilveien. ;)

Nå begynte jeg å komme godt i le for vindbølgene, og høvelig i le for tungsjøen. Nydelig utsikt bak meg, mer og mer blå himmel utover dagen. Synd at jeg snart var framme!

For nå rundet jeg moloen ved Steinesjøen. Den var fint pyntet opp med disse greiene, ganske dekorativt egentlig.

Gaaanske fint, spør man meg!

Irriterende nok kom det en båt inn retning Skagen, og det var umulig å se hvor fort den gikk. Så for sikkerhets skyld måtte jeg vente. Rettere sagt, jeg padlet en omvei - venting er for kjedelig. Men da den hadde passert, var det fritt fram.

På vei inn til Vinjesjøen passerte jeg dette på en holme. Hva har det vært, tro?

Dette kule kunstverket sto også i innseilinga (innpadlinga?) til Vinjesjøen. Det sto noen sjømerker der med tre føtter, så det aner meg såvidt at det ikke helt var meningen at det skulle se ut på dette viset. Men jeg synes nå dette med én fot var kulere enn de med tre. Ser nesten ut som en skarveskulptur?

Så var jeg framme ved Vinjesjøen, og turen var over. Der oppdaget jeg omsider (!) luka som var åpen - til min store forskrekkelse. Mindre forskrekket ble jeg ikke da jeg kom hjem, og oppdaget akkurat hvor lenge den hadde vært det. Himmel og hav. Sannelig var det bra at det var først etter jeg hadde bølgene fra siden at den kom opp, ellers hadde jeg nok fått en del vann nedi der. Og tenk at jeg ikke en gang merket det da jeg var i land!

Milde måne… Det skal ikke være mulig.

(Men jeg sier det igjen - også folk som er medlem i klubb, har padlet rimelig mye sammen med andre, og har diverse klistremerker på et Våttkort, kan glemme ting, gjøre idiotiske ting og feil. Proven again.)

Herlig tur! :D