Circumnavigation - Skogsøya rundt

Circumnavigation - Skogsøya rundt

Skogsøya. Vanligvis padler vi bare fra Smines til Våje korteste vei, og så samme vei tilbake igjen. Våje er liksom målet for turen. Men jeg hadde en plan om å ta helgetur rundt hele Skogsøya, med overnatting og greier. Dét ble det ikke noe av fordi jeg fant på andre ting fredag og lørdag - men søndag var det fint vær. Jaja, da må det bli Skogsøya rundt på én dag da. Været var upåklagelig.

Jeg lurte litt på hvorfor måkene holdt sånn leven ved fiskeoppdrettet. De har rett og slett lært seg matemaskinen. Den kaster fiskefôr opp i lufta, der måkene henger og venter. (De hører lyden når maskinen starter, da flyr de opp.) Smartinger.

Vel, så mye mer enn de forrige bildene var det ikke å snakke om før nordsanden. De to gangene jeg har padlet rundt Skogsøya tidligere har jeg bare padlet forbi, så nå måtte jeg innom. Bildet til venstre er retning videre mot Våje, mens bildet til høyre er der jeg kom ifra, og videre bortover mot Nyksund og Stø.

En Mertensia ett eller annet? Eller burde jeg sett i glemmeboka, har navnet havnet der?

Denne ørna traff jeg på flere ganger. (Ja, du kjenner vel igjen konturen av en ørn på lang avstand går jeg ut ifra?)  Det var ei gammel ørn. Ei falmet, litt "raggete" ei. De er kulest synes jeg. Denne her var så tøff at den satt LENGE før den syntes at kajakken min var så suspekt at den gadd å lette.

Jeg var forberedt på at det kanskje ikke ville være mulig å padle rundt øya - man vet jo aldri med den der yttersiden. Men nei, det var sannelig ikke noe problem. Kjedelig flatt, rett og slett. Så jeg ga meg et lite oppdrag - "hvor ville Hallvard padlet her". Kikket inn bakom her, men det var drøyt mye stein.

Forresten var det Søsteinen ørna satt på. Jeg visste jo at her skulle det gå an å padle inn bakom, fra andre siden. Det gikk. Jeg fikk til og med en liten mini surf innover der, på en sløv dønning som bygde seg litt opp. Men hmmm. Det går da vitterlig an å komme gjennom her likevel? Bare vente på litt ekstra vann som det kommer innimellom?

Jada! Tøft, da får jeg padle forbi Søsteinen en gang til. (Den er kulest, på denne siden her. Eneste sted det var antydning til det minste rotesjø.)

Så, over til min nyeste dings-ervervelse. VHF - man er da sjøfarer. Jeg har lite planer om å prate i den selv (derav distress-knapp, he he), men jeg fant værmeldinga! Kjekt. De var riktignok kommet til Hekkingen da jeg fant den, men jeg fikk nå hørt derifra og nordover... Og da neste runde kom, var jeg parat. :) Så nå kan jeg finne værmeldingen på den. Står det om liv skal jeg nok klare å prate i den også.

 Her ville Hallvard padlet... og her...

Heftig rått.

Nå har jeg vel aldri ment at den hytta var så stor, men når man ser den sammen med omgivelsene... Fyrstikkeske.

"Hvor ville Hallvard padlet" ga meg et nytt syn på ting, i grunnen. Plutselig dukket det opp alskens rare veier jeg ikke har sett før (jeg skulle jo neppe dit). Jeg lurer forresten på, den rare fargen litt oppover fjellet - er det merker etter gressbrannen for noen år siden? Kan man virkelig se det ennå?

På Våje fant jeg også forskjellig rart jeg ikke har sett før.

Forbausende lite edderkopper inne i hytta - og de jeg så var forbausende små. BRA!

Jeg hadde med meg kvalkjøtt og ferdige fløtepoteter for varmings. Det hadde jeg gledet meg til hele turen. Varmet opp potetene, det gikk greit. Men så var jeg pinade fri for gass. :(

Så prøvde jeg Remi-trikset med å sette boksen i varmvannet jeg hadde varmet potetene i, da fikk den fres igjen. Det er noe med temperaturen på gassen, om den er gass eller flytende form, eller hvordan det er. I hvert fall hjalp det ikke mer enn at jeg akkurat fikk anelse brunfarge på hver side av biffen - langt ifra stekt.

Hjertelig takk

- Det var bare å fyre bål. Det er ikke noe særlig å måtte vente på et bål og mat i aluminiumsfolie (takk til den som har lagt aluminiumsfolie igjen på hytta) når man er svinsulten! En annen sak var at poteten ble kald mens kjøttet ble stekt, men mett ble jeg omsider.

Jeg fikk fule tåke-assosiasjoner når skyene danset oppå toppene på det viset der, men det var heldigvis ikke så galt fatt.

Jeg tok litt innimellom-rute videre hjem igjen også. Ikke akkurat noen utfordring når havet er flatt, men da passer det jo fint å omprogrammere hjernen til at det skal padles disse veiene.

Ikke før jeg ser dette bildet kom jeg på at jeg burde tatt en tur bort til lykta. Det får bli neste gang - det er kanskje ikke så lenge til. Man håper alltid at det ikke er så lenge til man kommer hit igjen.

Så fant jeg ei blåse! Ja det hadde jeg forsåvidt gjort tidligere på dagen og vurderte seriøst en vrien ilandstigning, men den viste seg å være flerret opp og totalt ødelagt. Men denne her så lovende ut - og var velberget oppi steinene! Hurra, fin fangst!!!

Riktig så fint var det ikke å da ha sju kilometer igjen av turen... Å slepe den var rett og slett i overkant irriterende. Forkastet metode rimelig kjapt. Den fikk balansere på bakdekket mitt mesteparten av tiden - ramlet vel bare av 40-50 ganger... Jeg antar jeg ble rimelig synlig på havet, om ikke annet.

Den her satt så lenge i ro oppå der at jeg til slutt ropte bort til ham om han bodde oppå der. Tenkte kanskje han lå på reir. Litt pinlig da jeg like etterpå fikk øye på måsungen på berget... Men han skjønte vel neppe hva jeg spurte om i alle fall.

Det ser ut som flatt hav og det var det jo også. Helt til jeg skulle padle med blåsa balanserende på dekk, på en måte. Jeg vet nøyaktig hvor store (små) bølger som skal til for å velte en sånn blåse av kajakken. Det er ikke stort, for å si det sånn.

Men fangsten kom hjem. På tur her bortover kom det også plutselig flygende en kul fugl jeg ikke med det samme skjønte hva var. Men joda, det var en gravand, like alene som meg! Tøft. De synes jeg er råkule.

PS. (Tilføyelse, aner ikke hvordan jeg kunne glemme det.)
Gjorde unna juni-rullen ETTER turen (som var 28,5 km) og det gikk bra! Begge sider på første forsøk! Veldig fornøyd!